Lene Idlands studie viser at det er en betydelig risiko forbundet ved å drikke upasteurisert melk fra norske kyr, spesielt for personer med nedsatt immunforsvar, eldre, barn og gravide.
I Norge er det påbudt å pasteurisere melk som selges kommersielt, og fagfolk advarer mot å drikke rå melk. Likevel vurderes forbudet mot salg av rå melk fra tid til annen, for å møte forbrukeres ønske om et «mildere» regelverk.
Matbåren smitte
– Det er viktig å forske på dette siden vi ser at det er en økende interesse for å drikke upasteurisert melk. Mange ønsker å konsumere mer «naturlig» mat, og noen mener ubehandlet melk har bedre næringsinnhold og smak enn varmebehandlet melk, sier doktorgradsstipendiat Lene Idland ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Målet med hennes doktorgradsstudie var å undersøke den mulige risikoen ved å drikke upasteurisert melk fra gårder i Norge.
– Forbrukere flest er ikke klar over hvor vanlig det var med matbåren smitte av alvorlige sykdommer før prosedyrer som pasteurisering ble innført i Norge på 50-tallet, sier Idland.
Fant sykdomsfremkallende bakterier i mange prøver
Studien hennes gir oppdaterte tall på utbredelsen av noen av de sykdomsfremkallende bakteriene som det er størst risiko for å få i seg via melk.
– Ved å samle inn melk- og miljøprøver fra 18 melkegårder på Østlandet, fant jeg ut at enkelte sykdomsfremkallende bakterier, er vanlig å finne på norske melkegårder.
Hun fant de sykdomsfremkallende bakteriene Listeria monocytogenes, Campylobacter spp. og shigatoxinproduserende E. coli (STEC) i både melke- og miljøprøver fra gårdene, og hun fant dem i henholdsvis 14 %, 20 % og 6 % av alle de analyserte prøvene.
Kan føre til alvorlig sykdom
Dessuten fant hun både Campylobacter spp. og STEC i tankmelk, til tross for at dette prøvematerialet var svært fortynnet.
– Det er vanskelig å unngå at slike bakterier havner i tankmelken, og derfor er det viktig for forbrukerne å vite hvordan upasteurisert melk skal håndteres og hva slags konsekvenser det kan få om man får i seg disse bakteriene. Det kan være svært farlig, særlig for personer med nedsatt immunforsvar, eldre, barn og gravide, sier Idland.
Dette er bakterier som alle har forårsaket sykdomsutbrudd fordi folk har fått i seg bakteriene gjennom melk, både i Norge og i andre deler av verden.
– L. monocytogenes kan forårsake listeriose, som er en av de mest alvorlige matbårne sykdommene som smitter mellom dyr og mennesker, og den har høy dødelighet, sier Idland.
Viktig at melken lagres kaldt
Idland forklarer at det er viktig med en ubrutt kjølekjede for å redusere vekst av mikrober i melka.
Dette gjelder spesielt for patogener som kan gi sykdom ved kun et lite antall bakterier, slik som Campylobacter og STEC.
– At STEC kan vokse ved 8ᵒC sier noe om viktigheten av å lagre melken kaldt. Selv korte avbrudd i kjølekjeden kan føre til vekst av bakterien, presiserer Idland.
Bakterien Listeria monocytogenes kan overleve i gårdsmiljøet over lang tid og dermed øke faren for smitte i melkekjeden.
Flere bakterier i løsdrift enn båsfjøs
Landbrukssystemer er i endring, og det legges i dag om til løsdriftssystemer i norske melkebruk.
– Dette fører med seg nye utfordringer, og i dette prosjektet fant vi flere patogene bakterier i gårder med løsdrift enn i båsfjøs.
Idlands studie underbygger viktigheten av forebyggende tiltak, slik som pasteurisering, for å hindre at mennesker blir syke av å drikke melk.
– Funnene viser at selv om vi har relativt god kontroll på mattryggheten i Norge, er det viktig å opprettholde viktige forebyggende tiltak mot sykdommer som kan spre seg via mat og drikke.