Det er potensiale for broilerkyllingen til å øke fordøyingen av stivelse i fôret, noe som vil bedre økonomien i kyllingproduksjonen, viser resultatene i doktorgraden til Khaled Itani.
Stivelse er den viktigste komponenten og hovedkilden til energi i fjørfefôr, men selv om kyllinger har en usedvanlig god evne til å fordøye stivelsen spiser de så mye på så kort tid at de ikke klarer å fordøye stivelsen raskt nok.
I tillegg til fôrspill i form av ufordøyd fôr, fører det ufordøyde fôret også til oppblomstring av sykdomsfremkallende mikroflora i bakre tarm, og har en negativ effekt på tarmhelsen.
Behovet for økt kunnskap om faktorer som kan ha positiv påvirkning på stivelsesfordøyeligheten var derfor utgangspunktet for doktorgraden til Khaled Itani.
Han har i doktorgradsarbeidet sett på virkningen av en velutviklet krås og testet hvordan prosessering av fôret påvirker fordøyeligheten. Han har også sett på belgvekster som en alternativ stivelseskilde til korn.
Pelletert kyllingfôr har en fin struktur, noe som gjør at fôret passerer raskt gjennom fordøyelseskanalen uten at alt fôr rekker å bli fordøyd. Kyllingen kompenserer det med å spise mer.
─ Det er ikke om å gjøre at kyllingen skal spise mer, men heller at den får en bedre fôrutnyttelse. Hvis kyllingen spiser mer uten å vokse tilsvarende, så er det ikke økonomisk, sier Itani.
Kråsen har betydning for fôrutnyttelsen
I et av forsøkene tilførte Itani skall fra havre i fôret i 20 dager. Kråsen vokste og utviklet seg godt i perioden og fôret kyllingene spiste ble værende i lengre tid i kråsen, noe som bekrefter at kråsen er viktig for reguleringen av gjennomstrømmingen av fôret. Hastigheten på nedbrytingen av stivelse er avhengig av hvor fort fôret passerer gjennom tarmen. Økt stimulering av kråsen forbedrer funksjonen i tynntarmen.
Ekstrudering vs pelletering
─ Ved ekstrudering tilføres mye vann, høy temperatur og høyt trykk. Det varme vannet trenger inn i granulatene, som sprenges og oppløses, sier Itani.
Som vist i figuren nedenfor, vil ekstrudert fôr ha høy grad av stivelsesgelatinisering, (oppløst og tilgjengelig stivelse) som gjør stivelsen lettere å fordøye.
Belgvekster har potensiale som fôringrediens hvis fôret ekstruderes
Det er kjent at stivelse fra belgfrukter er vanskeligere å fordøye enn stivelse fra korn. Et av forsøkene gikk ut på å teste om økning av stivelsesgelatinisering gjennom ekstrudering kan forbedre fordøyeligheten av stivelse fra fababønner opp til nivå med hvete.
Fôret som inneholdt bønner viste seg å være vanskeligere å fordøye enn hvete når fôret var pelletert. Stivelse fra bønner ble langsommere tatt opp i tynntarmen i forhold til stivelse fra korn. Grunnen er at belgfrukter har en annen kjemisk sammensetning enn korn og dessuten inneholder antinæringsstoffer.
Som forventet var stivelse fra bønner vanskeligere å fordøye sammenlignet med stivelse fra hvete i pelletert fôr.
Grunnen er at belgfrukter har en mer motstandsdyktig struktur enn korn og kan dessuten inneholde antinæringsstoffer. Ekstruderingsprosessen førte til fullstendig oppløsning av stivelsen fra både bønner og hvete og antinæringsstoffene ble mest sannsynlig ødelagt. Resultatene viste da nesten fullstendig og lik utnytting av stivelsen fra begge kilder.
Hovedresultatet fra doktorgraden viser at ve økt stimulering av kråsaktiviteten forbedrer tarmfunksjonen i tynntarmen, gjennom en bedre regulering av hastigheten fôret har når det kommer over i tarmen.
Forbedret fordøyelighet av mindre fordøyelige ingredienser som bønner kan potensielt oppveie de høye investeringskostnadene ved ekstrudering sammenlignet med pelletering. Det er imidlertid behov for mer forskning i større skala før det blir bekreftet.
Khaled Itani disputerte ved NMBU 10. septemer 2019 med avhandlingen:
"Starch digestion dynamics in broiler chickens as affected by structural components, starch properties and level of inclusion/Fordøyelsesdynamikk av stivelse i slaktekylling – effekt av strukturelle komponenter, stivelsesegenskaper og inklusjonsnivå"