entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Skader etter ekstremvær har fylt nyhetsbildet denne høsten. Blant annet har vi sett hvordan orkan og mye regn har ført til store ødeleggelser på de karibiske øyer og i flere av landene rundt Mexicogolfen. Vi har ennå ikke opplevd tilsvarende tilstander i Norge eller Skandinavia. Men etter en av de verste hendelsene med store mengder nedbør over København sommeren 2011, ble skadene beregnet til opp mot 6 mrd DKK. Forskere over hele verden er enige om at vi også i vår del av verden går mot et våtere og villere klima. Flere steder i Norge har man allerede opplevd oversvømmelser etter kraftige regnvær. Konsekvensen er ofte at veiene blir uframkommelige eller at mange kjellere fylles med vann. Byområder er spesielt sårbare for oversvømmelser. Her gjør tette arealer som tak og mye asfalt at nedbøren ikke kan infiltrere i grunnen, men fort samles i store vannstrømmer som kan ta uønskede veier. I tillegg kan vi oppleve utslipp av urenset kloakk som følge av at avløpssystemet overbelastes.
Oversvømmelser i byområder, såkalte urbane flommer, er hovedtemaet for Torgersens doktorgradsarbeid. Torgersen har blant annet studert hvordan kommunene tar hensyn til faren for oversvømmelser ved valg av løsninger når avløpsanlegg skal rehabiliteres, og hvordan utformingen av terrenget rundt boligen påvirker risikoen for oversvømmelse.
En stor del av Torgersens arbeid har vært å analysere skadedata fra forsikringsselskapene for å finne kjennetegn ved skader som faktisk har skjedd. Erfaringer fra steder og hendelser med mye skade kan gi verdifull informasjon som kan brukes til å redusere risikoen for framtidige skader. Analysene kan bidra til å klassifisere boliger som er utsatte. Det kan videre gjøre at beboere som er i faresonen, kan bli bevisste på dette og motiveres til selv å gjøre forebyggende tiltak.
Utrygghet for oversvømmelse i egen bolig, kan føre til redusert livskvalitet. Den største kostnaden ved en oversvømmelse er naturlig nok reparasjon av de materielle skadene. Men Torgersens doktorgradsarbeid viser at det kan estimeres en «utrygghetskostnad». Siden denne tidsmessig påløper mye lenger enn selve skadehendelsen, kan summen bli betydelig. Ved å inkludere denne «kostnaden», kan høyere investeringer i forebyggende tiltak forsvares. Videre kan en slik studie skape oppmerksomhet om en utfordring som kan være en psykisk belastning for noen, men som for de fleste andre er et ukjent problem.
Forhåpentligvis kan Torgersens arbeid bidra til nye idéer og tilnærminger slik at denne tematikken får mer oppmerksomhet og fører til mer målrettede forebyggende tiltak mot urbane flommer. Økt bevissthet og en raskere overgang til bærekraftig overvannshåndtering vil redusere risikoen for urban flom.
<div class="factbox">
</div>

Drupal 7 link

Seniorrådgiver

berili

Skadeanalyse for å forebygge oversvømmelser i byområder