entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

<a href="#english">English summary: "Effect of disease outbreaks on price volatility of animal products: one more reason to control diseases?"</a>
Ta riktige beslutninger Målet med doktorgradsarbeidet var å bringe frem kunnskap og verktøy som kan brukes til å støtte beslutninger i sykdomskontroll av smittsomme sykdommer i marin produksjon av laks. 
Hovedfokuset i arbeidet var å undersøke hvordan slakt av smittede oppdrettslokaliteter kan brukes som kontrollstrategi mot pankreassykdom (PD), subtype SAV3, en smittsom og alvorlig sykdom som opptrer i sjøfasen av lakseproduksjon med store økonomiske konsekvenser for oppdrettsnæringen.     
Lønnsomt å fremskynde slakt ved smitte Ved hjelp av en konstruert bioøkonomisk modell ble de direkte kostnadene av et PD-utbrudd på en typisk norsk oppdrettslokalitet med 1 000 000 sjøsatt smolt beregnet til 55,4 millioner kroner. 
Modellen viste videre at i de senere stadier av produksjonssyklusen var det lønnsomt å slakte ut lokaliteten før et klinisk PD utbrudd, sammenlignet mot å gå gjennom et PD utbrudd og slakte til planlagt/budsjettert tid.
Felles strategi I arbeidet ble det videre undersøkt hvordan systematisk slakt av smittede lokaliteter i et produksjonsområde med mange sjølokaliteter påvirket forekomsten av pankreassykdom og oppdretternes økonomi. Den mest aggressive slaktestrategien, der smittede lokaliteter slaktes umiddelbart etter påvist smitte, var mest effektiv for å redusere smittepresset i området og gav høyest samlet økonomisk nytteverdi for oppdretterne.
En strategi der oppdretterne benyttet slaktestrategier kun for individuell nytteverdi viste seg å ikke kunne redusere sykdomsforekomsten i studieområdet. For å redusere sykdomsforekomsten i studieområdet måtte enkelte lokaliteter slakte ut tidlig i produksjonssyklusen med tap.
Mulig å kontrollere pankreassykdom nasjonalt? Disse resultatene, samt erfaringer fra sykdomskontroll av PD i Norge, indikerer at det er teknisk mulig å kontrollere PD ved å implementere koordinerte slaktestrategier og smittehygieniske tiltak i Norge, men økonomiske og institusjonelle utfordringer kan hindre en vellykket kontroll.
Beslutningsmodell Arbeidet har resultert i en beslutningsmodell som kan brukes til å støtte beslutninger om slakt på sjølokaliteter smittet med pankreassykdom. Videre har arbeidet gitt en dypere forståelse av bruken av slakt som områdestrategi mot pankreassykdom og identifisert viktige drivere for kostnadseffektiviteten til strategiene, samt belyst viktige økonomiske, praktiske og institusjonelle aspekter som bør adresseres før implementering.
Arbeidet gir oppdrettsnæringen og forvaltningen et ‘proof of concept’ som kan inspirere videre forskning og testing av slaktestrategier i områder hvor sykdommen er utbredt.
---------
<a id="english"></a>English summary
Pancreas disease (PD), caused by a salmonid alphavirus (SAV), is an infectious disease associated with significant economic losses in Scottish, Irish, and Norwegian marine salmon aquaculture. PD transmits horizontally and the most important infection route is passive drifting via seawater. A range of different approaches to control PD has been employed since its first detection in Norway in 1988, but with varying degrees of success. The control tools currently available cannot offer a ‘quick fix’, emphasizing the importance of coordinated collective efforts to control PD. The main focus in the current thesis is the epidemiological and economic perspectives for using depopulation as a measure to control losses from PD on a farm-, region- and national level.
A farm-level bio-economic model was developed to estimate the direct costs of a PD outbreak caused by the SAV3 subtype at a Norwegian salmon farm, and to investigate the economic benefits of a disease-triggered harvest strategy to control PD losses. The direct costs were estimated to NOK 55.4 million (5% and 95% percentile: 38.0 and 72.4) (NOK = € 0.128 in 2013) for an average Norwegian salmon farm stocked with 1,000,000 smolts and using average salmon sales prices for 2013. In a disease-triggered harvest strategy, the salmon farm adopts a RT-PCR (Reverse Transcriptase Polymerase Chain Reaction) diagnostic screening program to monitor the virus levels in stocks. Virus levels are used to forecast a clinical outbreak of pancreas disease, which then initiates a prescheduled harvest of the stock to avoid disease losses. Harvesting salmon farms detected with PD virus and verging into an outbreak can bring forth economic benefits in the later stages of the salmon production cycle. A prescheduled harvest was found to be economically justifiable after the salmon at the same farm had reached a mean weight of 3.2 kg.
The epidemiological and economic effects from implementing different disease-triggered harvest strategies as a shared strategy over a four-year period (2011-2014) was studied in an endemic area with intensive production and high farm site proximity in the southwestern part of Norway. A spatio-temporal stochastic model was applied to simulate the spread of PD in separate scenarios, each scenario with different disease-screening procedures, timing for initiating the harvest interventions on infected salmon populations, and levels of farmer compliance to the strategy. Results from these simulations were then used in cost-benefit analyses to estimate the net benefits of different harvest strategies over time. The most aggressive strategy, in which infected farms are harvested without delay, was most efficient in terms of reducing infection pressure in the area and providing economic benefits for the studied group of salmon producers.
Implementing a shared strategy where individual producers harvest farm sites for their individual benefit, had insufficient capacity to reduce the overall disease incidence in the studied area. Lower farm compliance with strategies lead to higher infection pressure and less economic benefits. The results suggest that achieving control of PD by implementing harvest strategies requires that farms be harvested with individual losses in order to benefit the group of producers in the area. However, this could be challenging institutionally without some sort of mechanism to give producers incentives to comply.
These results and the experiences from PD control in Norway suggest that it is technically possible to achieve control of PD by implementing biosecurity and depopulation measures, but economic and institutional constraints can be obstacles for successful disease control. Identifying appropriate policies that can induce cost-sharing mechanisms could therefore be crucial for the future control of PD, particularly when implementing disease-triggered harvest strategies. A possible mechanism could be to establish a producer-financed fund for compensating those producers affected by the depopulations. The spatial externalities associated with PD control could make it challenging to achieve successful control without government involvement.
<h2><a href="mm/25446/node/30667">PhD Defence Jostein Mulder Pettersen</a></h2>
<div class="factbox"><a href="mm/25446/node/30667" target="_blank">Annonsering av disputas</a></div>

laksehaler2.jpg

Kostnadseffekter av sykdomsutbrudd hos oppdrettslaks