Innflytelse

En kjølig høstkveld i 1991 ankom et ungt, jugoslavisk foreldrepar til et asylmottak i Ås. Flukten fra en borgerkrig under oppseiling var brå og opprivende.

Med seg hadde de noen få eiendeler – og sin to år gamle datter, Milna.

– Vi kom med livet i en bærepose og et stort behov for trygghet. Den bakgrunnen er både min superkraft og akilleshæl, sier Milna Mandusic.

Fra uforsonlig konflikt til fredelige Ås

Da den blodige krigen brøt ut i eks-Jugoslavia, så mange seg nødt til å forlate et livsfarlig hjemland.

– En flyktning kommer aldri tomhendt. De fleste er proppfulle av både ressurser og ambisjoner, sier Milna.

I dag har hun selv to mastergrader og en doktorgrad i sikte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Studiestedets campus ligger kun et par kilometer fra det nå nedlagte asylmottaket hvor hun ankom som barn.

– NMBU er stedet der jeg har fått realisert mine drømmer. Mulighetene jeg fikk i Norge var av stor betydning og fyller meg med takknemlighet. Samtidig har jeg kjent på en sårhet over å ikke høre hundre prosent til, sier overingeniøren og doktorgradsstipendiaten.

Verdens viktigste ressurs

På kontoret i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, et par rørlengder fra Akerselva, er veggene fulle av fargerike, selvkonstruerte kart over hovedstadens vanndistribusjonsnett.

Denne arbeidsplassen har hun hatt i ni år, kombinert med studier og forskning ved NMBU, og her bruker Milna all sin kunnskap for å verne om landets – og klodens – viktigste ressurs.

– Vann er selve kilden til liv, likevel mangler én milliard mennesker tilgang til rent drikkevann. Enkelte steder er vann en så knapp ressurs at det stjeles.

Konsekvensene av vannmangel, lekkasjer og urent vann er enorme. Forurensing og vannbårne sykdommer kan være katastrofalt, og vannkrise er dessverre ikke lenger et fremmedord her til lands.

– Hele det moderne samfunnet kollapser uten vann. Vannsystemet vårt jobber 24/7 og er som et dynamisk, levende hjerte, sier Milna.

Profil: Milna Mandusic

• Bor på Ljan i Oslo
• Gift, en sønn på fire år
• Overingeniør i Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
• Er midt i et offentlig Ph.d.-løp innen ingeniør- og datavitenskap ved NMBU
• Har to sivilingeniør-mastergrader innen hhv. Vann og miljøteknikk og Bygg og arkitektur fra NMBU
• Tiktok-konto med 20.000 følgere. Deler livstips og -triks med unge voksne

I Norge har vi vært bortskjemt med tilgang på rent ferskvann. Likevel renner store mengder bokstavelig talt ut i sanden uten å komme til nytte.

– Hovedproblemet er lekkasjer fra gamle rørsystem. I Oslo utgjør lekkasjetapet rundt 40 prosent, forteller overingeniøren ved seksjon vanndistribusjon.

Dette problemet jobber Milna og kollegene med å sette en stopper for, blant annet har de utplassert lydsensorer som lytter etter lekkasjer i vannrør på nattestid. Disse gjenkjenner visse frekvenser, alarmerer om lekkasjer og lokaliserer dem.

– Ny teknologi gir oss masse informasjon der vi tidligere var blinde. Her står maskinlæring og stordataanalyse sentralt, sier forskerspiren, hvis doktoravhandling omhandler akkurat dette temaet.

På Lambertseter ble lekkasjetapet på kort tid redusert fra 70 til 30 prosent. Funnene fra Oslo har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Smartbyene er ikke så lure ennå

I 2022 reiser Milna til både Nederland, Tsjekkia, England og Singapore for å presentere de gode resultatene fra prosjektet med de lyttende sensorene og ny teknologi.

– Internasjonal publisering er jo den hellige gral innen forskning, og grunnlaget legges på slike treffpunkter der likesinnede får tilgang til arbeidet vårt og kan utfordre det, sier hun.

På spørsmål om hva det må gjøres mer av i nær fremtid, kommer Milna Mandusic med et par hjertesukk.

– Fremtiden vil kreve enda smartere og grønnere løsninger. Jeg savner en kollektiv innsats og mer målrettet styring mot en smartby som faktisk er smart.

– Premisset for å lykkes er at akademia og næringslivet samarbeider med myndighetene.

Arbeidsgiverne hennes, NMBU og Oslo kommune, har i så måte banet vei og inngått et samarbeid om deling av kunnskap og ressurser for mer bærekraftige løsninger. Her bidrar også Nasjonalt senter for vanninfrastruktur og Folkehelseinstituttet.

–  Det er jeg stolt over å være delaktig i. Tverrfaglighet er en viktig nøkkel. I sum er det fortsatt en lang vei å gå, men løsningene ligger langs denne aksen, sier Milna.

Brobygger på nye plattformer

På vandring langs Akerselvas bredder forteller hun at hun egentlig skulle bli brokonstruktør.

– Broer har alltid bundet mennesker og steder sammen, og både funksjonen og konstruksjonen fascinerer meg, sier hun.

Nå bygger 32-åringen i stedet bro på andre måter, ikke minst på nye, digitale plattformer som Tiktok.

Under brukernavnet milna.py øver hun innflytelse på unge mennesker ved å servere livstips og -triks på veien inn i voksenlivets jungel av valg og muligheter. På ett år har kontoen fått 20.000 følgere.

– Det er mye vi ikke har lært på skolen, og unge voksne «craver» denne type innhold. Her kan jeg rope ut og bli hørt om ting jeg oppriktig tror folk vil vite mer om.

Hun bruker Tiktok til å inspirere andre, blant annet innen utdanningsvalg. Den akademisk anlagte influenseren opplever Tiktok som en råere og mer ufiltrert plattform enn de mer tradisjonelle sosiale mediene.

– Jeg prøver å få flere med på teknologikjøret og sette fart på den fjerde industrielle revolusjon.

Tre kjappe

Hva er dine egne utdannelsesvalg basert på?

– Det teknologiske ligger nærmere min natur, det å kunne sette to streker under svaret. Bygg og infrastruktur er for meg lettere å jobbe med enn mennesker.

Hvorfor studere så mye og lenge?

– Kravene og utfordringene innen bærekraft vil kreve mer kunnskap og tverrfaglige løsninger. NMBU er et slikt arnested for faglig påfyll i en kombinasjon av skole og jobb.

Hva bør vi snakke mer om?

– Maskiner og maskinlære. Det bør ikke fryktes, men heller benyttes i større grad. Metodikken krever såpass mye av oss at det fortsatt vil være behov for mange hoder og hender. Maskinene vil ikke overta jobbene våre.

Ta meg tilbake til studieliv