I 2010 ble Yngvild Wasteson valgt som første og siste kvinnelige rektor ved Veterinærhøgskolen. – Det var viktig at det ble en kvinne, men det var ikke viktig at den kvinnen var meg.
Yngvild ble valgt som prorektor da rektor Lars Moe gikk inn i sin andre rektorperiode i 2005. Sammen med høgskoledirektør Knut Børve og senere Birger Kruse, ledet de NVH.
– Det var intense år, spesielt fordi vi var midt i diskusjonen om Veterinærhøgskolen skulle fusjonere med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås (UMB) eller Universitetet i Oslo.
Yngvild var imot fusjonen med UMB og flyttingen til Ås, og tror selv at det var mye av grunnen til at hun ble valgt som prorektor i 2005. Flere med Yngvild mente at nærheten til de medisinske fagmijøene i Oslo, samt andre samarbeidspartnere som for eksempel Mattilsynet, Folkehelseinstituttet med flere, var å foretrekke fremfor å flytte det veterinærmedisinske miljøet til Ås og den tidligere Landbrukshøgskolen. Da Moes rektorperiode var slutt, var det tid for nytt rektorvalg.
Stilte til valg som rektor
Da det skulle velges ny rektor, var det bestemt at NVH skulle flytte til Ås og fusjoneres med UMB.
– Jeg måtte tenke grundig igjennom om jeg ønsket å være rektor under disse forutsetningene, men kom fram til at jeg virkelig ville jobbe for at det nye bygget og det nye universitetet skulle bli så bra som mulig.
Yngvild hadde hatt stor glede av å jobbe sammen med Lars Moe, noe som blant annet innebar mange gode diskusjoner. Hun var spent på sin egen vei som øverste leder.
– Det ble viktig å finne en prorektorkandidat jeg kunne ha full tillit til, og jeg var nervøs da jeg spurte, og svært glad da Halvor Hektoen svarte at jo, vi kunne gjerne stille som kandidat til NVHs neste rektorat-team.
Givende år
Årene i lederrollen ved NVH var spennende og givende for Yngvild. Ikke minst ble hun kjent med hele høgskolen på en helt annet måte enn før.
– Som rektor kan man lett bli høy på seg selv. Vi rapporterte direkte til Kunnskapsdepartementet, og ikke minst på grunn av flytte- og fusjonssaken var det interesse for NVH helt opp på statsrådsnivå. Det var mange diskusjoner med Veterinærinstituttets og UMBs ledelse, de som ledet byggeprosjektet i Statsbygg og med NVH-UMB-Fellesstyret, og det kunne ofte «gå ei kule varmt». Mange ville snakke med meg og høre min mening. Men i slike situasjoner er det viktig å huske på at det er ikke meg som person, men meg i rollen som rektor, som er interessant, forteller hun.