entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Hvis hunden din blir bitt av huggorm er det viktigste du kan gjøre å holde hunden i ro. Små hunder kan bæres, store hunder kan gå rolig til de kan bli kjørt til veterinær. Hvor syk hunden blir er avhengig av hvor mye gift huggormen har sprøytet inn og hvor lang tid det tok før hunden kom seg unna. Det er ikke lett å vite hvor mye huggormgift hunden har fått i seg. Derfor blir de aller fleste hunder som er bitt av huggorm innlagt hvis de kommer til NMBU Veterinærhøgskolen. 
– Vi har døgnbemanning av både veterinærer og dyrepleiere. Siden symptomer og skader kan vise seg etter at det har gått litt tid, ønsker vi å ha hunden til observasjon til vi ser hvordan det går, sier veterinær og professor Lars Moe. 
Motgift, ikke kortison – Ved huggormbitt kommer hevelsen i løpet av minutter til en halv time og andre symptomer i løpet av få timer. Vi ønsker å få satt antiserum, altså motgift, helst innen 24 timer etter at hunden har blitt bitt, hvis det er nødvendig, forteller Moe.
Den første behandlingen hunden får er intravenøs væske for å minske de mulig skadene som kan komme på nyrer og lever. Ved behov blir det gitt motgift.
Før man innførte bruken av motgift, var det vanlig å gi hunder bitt av huggorm kortisonpreparater i form av tabletter eller injeksjoner. Etableringen av prosedyrer for bruk av motgift til hund ble utført av veterinærer ved NMBU Veterinærhøgskolen med bidrag fra andre smådyrklinikker. Motgift har vist seg å være en tygg og god behandling også hos hund. Da det ikke finnes dokumentasjon som viser at kortison bør brukes ved huggormbitt, er det ikke lenger en del av den anbefalte behandlingen hos verken hund eller menneske.
Nå får hundene væske intravenøst og blir observert av dyrehelsepersonell både dag og natt.
– Når det er nødvendig gir vi hundene antiserum, altså motgift, og ser at det gir bedre resultater, forteller veterinær Heidi Sjetne Lund, som er én av dem som står bak kartleggingen.
Blødninger Lars Moe forteller videre at giften fra huggormen sprer seg med lymfe og blod og kan gi skader på blant annet nyre, lever og hjerte. Giften vil også gi skader på vevet der bittsåret er. Noe av grunnen til det er at blodet koagulerer, altså størkner, dårligere. Det kan oppstå store blødninger under huden i nærheten av bittsåret som eier selv kan se ved at huden blir blårød.
Vevet rundt bittsåret kan bli så skadet at veterinæren etter hvert må operere bort deler av det som er ødelagt.
– Det kan være vanskelig å se hvor store vevsskadene og blødningene er, derfor anbefaler jeg at veterinærene barberer bort pelsen for å få en oversikt over skadene, sier Moe. 
Uforutsigbart – Skadene etter huggormbitt er uforutsigbare, forteller veterinær og forsker Heidi Sjetne Lund. Hun er én av veterinærene bak kartleggingen av bruk av antiserum til hunder bitt av huggorm, som la grunnlaget for behandlingsopplegget som brukes i dag.
Enkelte hunder kollapser, får behandling og kommer seg tilsynelatende godt, men kan likevel få senskader. Andre hunder ser ut til at de ikke har fått i seg mye gift og at de ikke har store skader lokalt, men giften kan likevel ha blitt fraktet rundt i kroppen. De kan gradvis bli dårligere, forteller Lund. Derfor er det viktig at hunden er i ro i én til to uker etter huggormbittet og at hunden følges opp med en kontroll.
– Selv om en hund har blitt bitt av huggorm og det gikk helt bra, kan reaksjonen være helt annerledes en annen gang. Dra alltid til veterinær, sier Lund.
Sjelden antibiotika Enkelte ganger kan det være nødvendig å gi antibiotika på grunn av infeksjoner i bittsåret.
– Vi er restriktive med bruk av antibiotika, og bruker det bare når det er nødvendig, sier Lund.
Ny forskning Huggormgiften er sammensatt av mange giftstoffer med ulik skadevirkning og enda vet ikke veterinærer nok om giftens effekt. Derfor blir det nå tatt blodprøver av hunder bitt av huggorm for å se på blodets evne til å koagulere. De første prøvene blir tatt med én gang og de siste på en 14-dagers kontroll. Forskningsprosjektet, <a href="mm/17857/node/32028" target="_blank" rel="noopener noreferrer">«Koagulasjonsforstyrrelser, akutt nyreskade og kardiotoksisitet hos hund etter huggormbitt»</a>, kan gi verdifull informasjon om behandlingen skal endres. 
[video:https://youtu.be/Z__yO8MW7is]
 
<div class="factbox">
Hvis hunden blir bitt
<ul>
<li>Dra til veterinær.</li>
<li>Hold hunden din rolig, spesielt stedet som er bitt.</li>
<li>Gi ikke kortisontabletter, det er ingen kur.</li>
<li>Du trenger ikke å forbinde bittstedet for å «stenge giften inne».</li>
<li>Sug ikke ut giften.</li>
<li>Skjær ikke i såret.</li>
</ul>
Symptomer
<ul>
<li>Øm hevelse i huden</li>
<li>Blårød hud</li>
<li>Slapphet</li>
<li>Rask pust</li>
<li>Bleke slimhinner i munnen</li>
<li>Hjertebank</li>
<li>Blod i urinen</li>
<li>Kollaps</li>
</ul>
</div>

huggormbittx.jpg

Seniorrådgiver

camillwi

Huggormbitt – råd og behandling