Et nytt prosjekt skal undersøke effektene av moderne skogbruk på skogsjordas naturlige prosesser og karbonlagring.
De boreale skogene lagrer store mengder karbon og er levested for et omfattende biologisk mangfold, men hvor viktig er mangfoldet av sopp, bakterier og småkryp for dette karbonlageret? I Norge er det bare en liten andel av de boreale skogene som kan defineres som naturskog - skog som i liten eller ubetydelig grad er påvirket av mennesker. Majoriteten av norske skoger er betydelig påvirket av århundrer med aktivt skogbruk med omfattende plukkhogst fram til midten av forrige århundre, da flateskogbruket ble dominerende.
Skogen og skogbruket
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke de langsiktige effektene av det moderne skogbruket på det biologiske mangfoldet i jord og død ved, og hvordan funksjonene disse små økosystemtjenerne utfører påvirker karbonlagringsprosessene. Studiene skal utføres ved å sammenligne eldre skoger hvor det tidligere har vært flatehogst, med skoger som aldri har vært flatehogd.
– Vi skal gjøre detaljerte undersøkelser av et mangfold vi så langt vet relativt lite om, sier professor Line Nybakken, en av forskerne på prosjektet.
– Samtidig skal vi løfte blikket og se på konsekvensene for skogens karbonlagringsprosesser.
– Målet er å komme med viktig kunnskap for en fremtidig bærekraftig skogforvaltning, der både artsbevaring, karbonlagring og produksjon av tømmer integreres, sier Nybakken.
– Dette skal vi greie med deltakelse fra både skognæring og interesseorganisasjoner, og ikke minst ved at prosjektet skal involvere studenter både på enkeltkurs og gjennom masteroppgaver.
Om prosjektet:
Fullt navn: EcoForest - Forestry effects on biodiversity, carbon stocks and ecological processes in mature boreal forests
Finansiering: Norges Forskningsråd, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt
Prosjektperiode: 2021-2025
Budsjett: 31,5 mill NOK
Prosjektkoordinator: UiO
Partnere: NMBU, NIBIO, NINA, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Oslo Kommuneskoger, SABIMA og WWF
Fakta
Asplund, Birkemoe, Nybakken og Sverdrup-Thygeson er forskere tilkoblet prosjektet.