Midt i energikrisen har fremtidens energieksperter fått sin egen forskerskole.
– Energi er kontroversielt, konstaterer NMBU-professor John Andrew McNeish.
McNeish leder den nye forskerskolen Empowered Futures. Her skal doktorgradsstudentene forske på overgangen til et lavkarbonsamfunn. Grønnere energi, men også de sosiale og miljømessige virkningene.
Den kunne ikke blitt lansert på et mer riktig tidspunkt. – Universitetet måtte dekke 30 millioner i ekstra energikostnader. For en uke siden fant vi ut at det var ikke riktig – økningen var 70 millioner, forteller rektor Curt Rice ved NMBU. Han har måttet gå den tunge veien til å stoppe et stort prosjekt fordi universitetet måtte betale energiregningen sin.
Bærekraft eller naturrasering?
John Andrew McNeish bruker et bilde av en solcellepark i Fujian i Kina som eksempel på hvordan fossilfri energi er kontroversielt. – For noen er dette et bilde av en bærekraftig fremtid. For andre er det overutnyttelse av naturen og tvangsflytting av mennesker, sier han.
NMBU samarbeider om den nye forskerskolen med en rekke universiteter, organisasjoner og bedrifter. Førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Universitetet i Agder er en av partnerne. Hun peker på det samme: – Hvorfor er energi kontroversielt? For 20 år siden var vindmøller ny teknologi som skulle lede oss mot mindre karbon. Nå bygger vi store batterifabrikker og hydrogenanlegg, sier hun og tar opp at slike prosjekter også kan føre med seg konflikt med andre interesser.
Trenger kunnskap
McNeish snakker om et stort behov for forskningsbasert kunnskap om konflikter, om konsekvenser og om hvordan det går an å skape en rettferdig utvikling slik at flest mulig aksepterer skiftet bort fra fossilt brennstoff.
– Dette er vanskelig å selge inn i Norge. Det er noe vi må ta alvorlig. Vi er på det tidspunktet i historien der vi må vurdere hvordan vi gjør det. Vi er veldig oppmerksomme på at Norge ikke er isolert fra resten av verden, sier han.
Ikke bare akademikere
John Andrew McNeish fastslår at Empowered Futures er en forskerskole der det ikke bare skal være akademikere og universiteter som arbeider sammen. Han trekker frem partnere som Multiconsult og Energi Norge, men også at Statkraft og Naturvernforbundet deler plattform og er med på arbeidet selv om de er uenige om mye.
Jørn Stave, som er senior miljørådgiver i Multiconsult, er opptatt av å ha noe å tilby doktorgradsstudentene. – Vi håper å lære noe selv, men det viktigste er at vi tilbyr noe til studentene. Vi må utsette dem for utfordringer fra det virkelige liv slik at de lærer mer enn bare å arbeide akademisk og produsere artikler. Målet er ikke å være enige, men å kalibrere og rekalibrere noen idéer og sikre at forskningsprosjektene våre er relevante, sier Stave.
Sol og slavearbeid
– Vi pleide å si at Norge hadde billig og stabil energi. Den er fremdeles stabil, men dyr. Samtidig må vi håndtere presset fra klimaendringene og ta beslutninger under det presset, sier Stephen Sparkes, som leder enheten for miljø og sosial utvikling i Statkraft.
Også han bruker solcellepaneler som eksempel på dilemmaene:
– Hvor er de produsert, og av hvem? Vi ser beskyldninger om slavearbeid i Xinjiang. Et annet eksempel: I Chile er vi i en situasjon der over 95 prosent av befolkningen i området vil ha kraftutbygging, mens en veldig liten minoritet vil stoppe oss, til dels med voldelig motstand. Hva skal du gjøre? spør Sparkes.
Avdelingsleder Dag Arne Høystad i Naturvernforbundet innrømmer at det ikke er lett for en frivillig organisasjon å nå opp i energi- og miljødiskusjonen. – Så mange av dere har så mye kunnskap, og det er ikke mulig for en vanlig borger å følge diskusjonen, sier han.
Høystad mener at deler av krisene vi er inne i, kan løses med teknologi. – Men det må også handle om livsstilen vår, sier han.
Hastverksbok
Professor Håvard Haarstad ved Universitetet i Bergen har vært redaktør for en ny bok om klimahastverket: «Haste – the slow politics of climate urgency». Den kommer i januar, og digitalversjonen kommer til å være gratis. Når det som skjer, settes i en ramme av krise og hastverk, skaper det tunnelsyn, advarer han.
– Når vi har hastverk, tenker vi ikke bredt på saken. Du løser problemet rett foran deg, men det typiske er at du glemmer noen andre ting, sier Haarstad.
Fakta
Empowered Futures En av tolv forskerskoler som Forskningsrådet finansierer for å gjøre doktorgradutdanningen mer relevant i bredden av arbeidslivet og å styrke samspillet mellom forskningsinstitusjoner og andre sektorer i samfunnet. Ledes fra Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU. Øvrige partnere: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Multiconsult Norge, Energi Norge, Fred. Olsen Renewables, Naturvernforbundet, Statkraft, Vestland fylkeskommune, Sola kommune, Nordic Edge, Fridtjof Nansen-stiftelsen, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Rjukan Solarpunk Academy. |