På Ås gård på NMBU har vi noen kuer som er litt annerledes enn kuer flest. Det er fistelkuene, 12-14 stykker av slaget. Disse kuene har et hull inn i vomma som er stort nok til å kunne stikke hånden inn i. Hullet gir forskere og studenter unik mulighet til å studere det som foregår inne i kua.
Vi har hatt fistelkuer siden begynnelsen av 1980 tallet, og de har gjennom tidene blant annet bidratt til å optimalisere fôring, redusere utslipp av nitrogen, produsere mjølk med gunstigere fettsammensetning enn vanlig melk og bidra til forskningen med tanke på å redusere utslipp av metangass fra husdyrbruk.
Fra gras til menneskeføde
For å omdanne gras til mjølk har kua hjelp av mikroorganismer (mikrober) som lever i vomma. Uten hjelp av disse mikrobene ville graset vært ufordøyelig, akkurat som det er for oss mennesker. De viktigste mikrobene er bakterier og protozoer. Bakteriene er svært små og finnes i et antall av omkring 1000 milliarder pr. liter vominnhold. Protozoene er større enn bakterier og finnes i et antall av omkring 100 millioner pr. liter vominnhold.
Vomma ”det sorte hull”
Vår kunnskap om det som skjer inne i vomma var tidligere svært begrenset. Det å lage en fistel inn i vomma har gitt nye muligheter. Gjennom hullet kan prøver av fôr tas ut eller settes inn. Ved å regulere det kua spiser, bruke de mulighetene fistelen gir og samle opp og gjøre analyser av det som kommer ut i andre enden i form av gjødsel og urin har forskere og studenter en unik mulighet til å studere omsetningen av fôret.
Vomfistelen er laget i myk gummi og har et lokk som kan åpnes.
Gjør fistelen vondt?
Hadde kua fått velge hadde den sikkert valgt å ikke ha en fistel. Under operasjonen hvor fistelen settes inn er kua våken og står på egne bein. Den får en likegladsprøyte og lokalbedøvelse og den merker ingenting.
I de første dagene etter operasjonen får den smertestillende medisin. Når såret etter operasjonen har grodd er imidlertid fistelen ikke til noen plage.
Om sommeren er fistelkuene på minst åtte ukers ”ferie” ute på beite sammen med andre vanlig kyr på NMBU området. Fistelkua spiser, skiter og får kalver på samme måte som andre kyr og mjølker normale mengder mjølk. Fistelen blir vasket og stelt hver dag, også når de er ute på beite.
Er dette nødvendig?
Det viktige spørsmålet er om forskningen som blir utført med fistelkyrene rettferdiggjør bruken av dem. Det vil det selvsagt være ulike oppfattninger om.
Fistelkuene har blant annet bidratt til:
Studentene våre
lærer om fordøyelsen og stoffskiftet til drøvtyggere
Kunnskap om klimagasser
Ved hjelp av fistelkuene er vi i stand til å måle utslipp av klimagassen metan, og derigjennom prøve å finne frem til et fôr som er mest mulig miljøvennlig.
Redusert utslipp av nitrogen
Fistelkuene har en stor del av æren for et system for proteinvurdering til drøvtyggere som ble innført for en del år siden. Det har gjort at kua er betydelig mer miljøvennlig ved at den har redusert sitt utslipp av nitrogen.