EDS306 Green transformations in theory and practice

I løpet av det siste tiåret har innsatsen for å takle aktuelle miljøspørsmål i økende grad blitt rammet inn under betegnelsen"grønn transformasjon", som argumenterer for en omfattende omorganisering av sosioøkonomiske systemer som ville tillate samfunn å takle pressende miljøproblemer, og samtidig opprettholde og øke nivåer av velstand og velvære. Dette doble målet anerkjenner alvoret av nåværende miljøproblemer (e.g. som klimaendringer, tap av biologisk mangfold (arter og habitat), forurensninger, ressursforringelse) og foreslår det som vanligvis oppfattes som dramatiske sosiale endringer. Det er imidlertid svært lite kritisk refleksjon i offentlige debatter og politiske arenaer om hvordan drastiske endringer i samfunn skjer, under hvilke omstendigheter og med hvilke mekanismer og konsekvenser. Dette kurset adresserer dette gapet ved å kritisk granske antagelsene, problemene og løsningene som ligger i grønne transformasjoner. Det gjør det ved å dra nytte av 1) ulike tråder av samfunnsvitenskapelige teorier om endring og 2) empirisk materiale som illustrerer hvordan sosiale endringer oppstår. Ved å gjøre det trekker den på brede studieretninger som miljøstyring, samfunnsgeografi, sosio-tekniske overganger og dynamikk i sosiale praksiser. Den vanlige ideen med disse feltene er at den type sosiale endringer nylig foreslått av grønne transformasjoner er vanskelig å oppnå og ofte uforutsigbare. Eksisterende sosiotekniske systemer som våre energi-, transport-, bolig- og landbruksordninger er avhengige av "tunge" innelåst dynamikker som infrastrukturinvesteringer, reguleringer, subsidieringsordninger, egeninteresser, atferdsmønstre. Disse er igjen vanskelige å håndtere på ett nivå (regionalt, nasjonalt, lokalt) og krever ofte saktegående trinnvise justeringer, snarere enn storskala raske transformasjoner. I tillegg er praksiser som klimagassutslippsmønstre vanskelig å forstå og takle ved å "redigere" enkeltpersoners valg og "dytte" dem mot bærekraft, fordi de er avhengige av praksiser som er sosiale snarere enn individuelle. Kurset åpner derfor med å undersøke kritisk innholdet i grønn transformasjonspolitiske dokumenter og planer fra ulike vestlige kontekster. Studentene skal også tilegne seg ferdigheter i innholdsanalyse og syntese av slike programmer og dokumenter. Deretter vil innholdet, forutsetningene, og veiene til grønn transformasjon settes i kontrast til teoretiske innsikter fra samfunnsvitenskapene angående sosiale overganger. Studentene skal gis detaljert innsikt i hvordan man kan forstå og analysere sosial endring ved å rette oppmerksomheten mot historisk og kulturelt spesifikke baner for hva mennesker gjør, og hvordan visse praksiser erstatter andre som følge av gradvise akkumuleringer av mening, materialitet og kompetanse. For eksempel, sosiale praksiser rundt oppvarming og kjøling av offentlige rom krevde nye ideer rundt hva det vil si å være komfortabel, materielle varme/kjølesystemer, og kompetanse rundt sistnevnte. Praksisteorier, sosio-teknisk overgangsledelse, transformasjon av naturen, kapitalistisk transformasjon, teorier om institusjonelle endringer, og teorier om futurisme og prefigurasjon er noen av de viktigste teoretiske tilnærmingene som kommer til å bli brukt i kurset. Disse skal gi studentene nødvendige nøkkelbegreper, rammeverk og verktøy for å analysere konkrete eksempler på miljøproblemer og mulige løsninger i dagens kontekst med «grønne transformasjoner». Emnet vil imidlertid sikre god rom for diskusjon og debatt blant studentene, spesielt i forhold til seminarene. Disse vil være forankret i konkrete aktuelle og historiske eksempler (vellykkede eller mislykkede) på overganger mot bærekraft i praksis. I tillegg vil praksisfokuset også ta sikte på å inkludere direkte redegjørelser fra miljøpolitiske prosesser i Norge og internasjonalt. Gjesteforelesninger på slike forelesninger vurderes, men med forbehold om tilgjengelighet av gjesteforelesere.