Maren Anna Brandsrud får inspirasjonsprisen

I doktoravhandlingen, som Brandsrud har tatt ved fakultet for realfag og teknologi, har hun utviklet en ny teoretisk tilnærming for å beskrive lysabsorpsjon i tynnfilmsolceller med nanostrukturer. Brandsruds teori forklarer mekanismene i lysabsorpsjon ved hjelp av en strålemodell, som viser at når strålene viser en kaotisk dynamikk så vil absorpsjonen øke. Ved bruk av denne modellen kunne hun kople fenomener som kaotisk klassisk dynamikk til en økning i lysabsorpsjon som er forårsaket av resonanser i bølgefunksjonen.

Doktorgradsarbeidet overfører modellene som ble utviklet innenfor solceller, til et tema som i høy grad er relevant for biovitenskap, hvor man med hjelp av infrarød spektroskopi karakteriserer kjemisk strukturelle egenskaper i celler og vev ved absorpsjon av infrarødt lys. Infrarød spektroskopi er en metode som i dag brukes i alle områder i biovitenskap, siden den gjør det mulig å karakterisere biologisk materiale i sin opprinnelige form uten å ødelegge strukturen.

Originalt arbeid med stor relevans innen fornybar energi og biovitenskap

Resultatene fra Brandsruds forskning kan brukes innen en rekke områder der grunnleggende forståelse av lysspredning og absorpsjon er avgjørende for å karakterisere ulike typer materialer og levende organismer. Arbeidet hennes kan derfor ha innvirkning på flere strategiske fagområder ved NMBU, blant annet matvitenskap, plantevitenskap og solcelle­forskning.

En enstemmig komité vedtok at Inspirasjonsprisen skulle gå til Brandsrud, og gir henne tilnærmet toppskår på alle kriteriene for prisen. Komiteen sier i sin begrunnelse:

«Vi er svært imponert over Maren Anna Brandsruds doktorgradsarbeid og forskning, som holder et svært høyt teoretisk nivå, er originalt, og av stor relevans innen både fornybar energi og biovitenskap.»

 Brandsrud ble nominert til Inspirasjonsprisen av professor Achim Kohler, for doktorgradsarbeidet «Scattering and Absorption in Nano- and Microstructured Media».

Inspirasjonsprisen ble overrakt til Maren Anna Brandsrud i en enkel seremoni ved NMBU 8. september 2021. Brandsrud mottar 100 000,- kroner.

De tre andre nominerte var:

Kim Erik Grashei

Kim Erik Grashei ved fakultet for biovitenskap er nominert for sin doktorgradsavhandling «Genomiske metoder i avlsprogrammer: Foreldretilordning, triploid genomikk og kasus-foreldrekontroll-modellering». Grasheim har utviklet en ny metode for slektskapstilordning av oppdrettslaks, som blant annet brukes for å spore rømt oppdrettslaks tilbake til oppdretter, slik at man kan hindre genetisk påvirkning på villaksen. Videre tok han for seg slektskapstilordning i triploid, steril laks, som hittil ikke har vært mulig. Grashei og andre utviklet også en metodikk som gjør det mulig å beregne avlsverdier for sykdomsresistens på grunnlag av død fisk fra naturlige smitteutbrudd. Dette kan føre til mindre bruk av smitte-tester som påfører fisken lidelse. Grasheis arbeid gir bedre utnytting av genomiske data i fiskeavl, og resultatene av forskningen vil bidra til å gjøre norsk fiskeoppdrett mer miljøvennlig og bærekraftig.

Eirik Ogner Jåstad

Eirik Ogner Jåstad er nominert for sitt doktorgradsarbeid ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning «Vurderinger av den fremtidige rollen til bioenergi i den nordiske energi- og skogsektoren». Her har han brukt matematiske modeller for å se på bioenergiens rolle i det fremtidige energisystemet i Norden. Et sentralt element er konkurransen om biomasse til ulike energianvendelser og til materialbruk i skogindustrien. Det kanskje viktigste resultatet fra Jåstads studier, er at det er mulig å produsere betydelige mengder biodrivstoff, men at dette reduserer tilgangen av biomasse til fjernvarme og til tradisjonell skogindustri. Jåstad viser også klimagasseffekter av ulike energianvendelser av biomasse og hvordan denne påvirkes av endringer i energisektoren.

Min Lin

Min Lin er nominert for sin doktorgrad ved fakultet for biovitenskap «Genetiske studier av vert-patogen-samspill for hveteaksprikk». Hveteaksprikk er den viktigste bladsykdommen på hvete i Norge. Sykdommen er årsak til symptomer både på blad og aks kan gi avlingstap på opptil 30 % under varme og fuktige forhold. Doktorgraden til Min Lin handler om kartlegging av samspillet mellom sykdomsorganismen og ulike hvetesorter og mulighetene for resistensforedling. Gjennom forskningen sin har hun identifisert «verktøy» som kan brukes av planteforedlings­bransjen i utviklingen av sykdomsresistente kornsorter. Doktorgradsarbeidet bidrar derfor til redusert bruk av plantevernmidler og til at norsk kornproduksjon blir mer miljøvennlig.