entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat


<p>Resultatene kan føre til reduksjon av oppdrettsnæringens klimaavtrykk, fordi tarmmikrobene er viktig blant annet for fôreffektivitet.</p>
<p>Sekvensering er et ord som plutselig er blitt tatt inn i dagligtalen. Coronaviruset sekvenseres for å finne ut av om det er den britiske varianten, og det er kartleggingen av arvematerialet i viruset som forteller hva slags type coronavirus som er i prøven.</p>
<p>Akkurat den samme metoden har forskere ved NMBU brukt for å forstå hvilken rolle mikrobene som finnes i fiskens tarm har. Genetikken til en tarmbakterie kan nemlig bety noe for hvordan tarmen klarer å utnytte fôret. Dette kan være vesentlig for økonomien og klimaavtrykket i oppdrettsnæringen.</p>
<p>Det var derfor med spenning at NMBU-forskere, blant annet professor Knut Rudi og forsker Simen Rød Sandve, ga seg i kast med å se hvordan fisketarmens mikrobesamfunn og fisken fôrutnyttelse henger sammen. Dette hadde ingen gjort på laks før.</p>
<h4>Vet ikke så mye om fiskens tarmmikrober</h4>
<p>Et ubesvart spørsmål når det gjelder fisk er hvilken sammenheng det er mellom mikrobene i tarmen og fiskens omsetning av næringsstoffer (metabolisme).</p>
<p>─ I andre dyr som drøvtyggere og mennesker er dette forsket ganske lenge på, men i fisk er dette fortsatt upløyd mark, sier Sandve.</p>
<p>Etter å ha sekvensert mikrobe-DNA fra fisketarmene, søkte de i store forskningsdatabaser etter mikrobielle genomsekvenser for å finne ut av hva slags bakteriearter sekvensene liknet på. Med den informasjonen kunne de si noe om hvordan tarmmikrobene varierte mellom hver fisk.</p>
<p>─ Etter at vi hadde kartlagt hver enkelt fisks tarmmikrober, kunne vi se dette i sammenheng med fantastisk detaljerte målingene av laksens metabolisme, som forskerne Hanne Dvergedal og Gunnar Klemetsdal ved NMBU allerede hadde produsert, forteller en oppglødd Sandve.  </p>
<p>Undersøkelsene på tarmmikrobene spinner ut fra et forsøk ved Foods og Norway hvor omsetning av næringsstoffer i fisk var tema.</p>
<h4>Fant sammenhenger mellom mikrobene og flere egenskaper</h4>
<p>På bakgrunn av det forsøket stilte forskerne seg spørsmålet om det var sammenheng mellom variasjonen i mikrobene i fisketarmen og variasjonen i fiskekroppens forbrenning av næringsstoffer, kroppsvekt og energiomsetning. Og de fant flere interessante sammenhenger.</p>
<p>─ Vi fant ut at det var sammenheng mellom hva slags mikrober som dominerer i tarmen og hvordan fisken tar opp næringsstoffer og går opp i vekt. Forskjellige typer mikrober var forbundet med ulik fôreffektivitet og karbonomsetning i fettvev, altså hvor raskt karbonet blir tatt opp i tarmen og transportert i fettvevet. Vi kan ikke si noe enda om hvordan mikrobesamfunnet påvirker fiskens metabolisme, men dette er noe vi nå ønsker å følge opp, sier Sandve.</p>
<p>Og denne oppfølgingen er Sandve og kolleger allerede i gang med. Sammen med NMBU-forskerne Sabina Leanti La Rosa, Phil Pope og Torgeir Rhoden Hvidsten er to nye prosjekt allerede i gang, som begge har som mål å forstå hva mikrobene bidrar med når det gjelder laksens energiomsetning.</p>
<h4>Mer bærekraftig akvakultur</h4>
<p>Forskerne skal bruke avanserte genetiske verktøy til å måle hvordan mikrobene hjelper til med å bryte ned fôret i tarmen og hvilken rolle dette spiller i laksens mulighet til å utnytte fôrets næringsstoffer. Forstår man dette bedre vil man kanskje kunne manipulere tarmmikrobene og få en mer effektiv lakseproduksjon.</p>
<p>─ Vi vet ikke helt nøyaktig hvordan vi skal manipulerer mikrobene på en bra og effektiv måte, men det er det vi skal finne mer ut av, sier Sandve.</p>
<p>Dette er første pekepinn på at det kanskje er mulig å utnytte og manipulere mikrobesamfunnet i fisketarmen for å lage en litt mer bærekraftig akvakultur.</p>
<p>Fôr er med på å endre mikrobiotaen i tarmen, og i et av forsøkene de skal i gang med skal de utprøve tre typer fôr med tilsatte fiber for å prøve å øke en spesiell type bakterier som bidrar til produksjon av kortkjedede fettsyrer.</p>
<p>─ Ved å manipulere mikrobene og deretter måle hva slags mikrobielle enzymer og nedbrytningsprodukter som finnes i tarmen håper vi å vite betraktelig mer om et par år, sier Sandve.</p>
<h4>Referanse</h4>
<p>Knut Rudi, m.fl: Stable Core Gut Microbiota across the Freshwater-to-Saltwater Transition for Farmed Atlantic Salmon. <em>Applied and Environmental Microbiology,</em> 2018, <br> DOI: 10.1128/AEM.01974-17. <a href="https://aem.asm.org/content/84/2/e01974-17" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Sammendrag</a></p>
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

Seniorrådgiver

jannbr

Skal avdekke tarmmikrobenes hemmeligheter