Ny direktør for CERAD: Deborah Oughton

Professor Deborah Oughton er ny direktør for CERAD - The Centre for Environmental Radioactivity, ett senter for fremragende forskning (SFF). Hun er professor i radiokjemi/miljøkjemi ved NMBU og har vært forskningssjef ved senteret siden oppstart.

– Min visjon er at CERAD fortsetter å være det ledende norske forskningssenteret om effekter av radioaktivitet i miljøet og en nøkkelaktør i internasjonal forskning, sier Oughton.

Omfattende erfaring

Oughton har lang forskningserfaring og har vært medvirkende på 15 EU-prosjekter de siste 20 årene. I forskningen sin har hun fokusert på radioøkologi og miljøforurensning, inkludert prosjekter som omfatter nukleær risiko og nanopartikler.

Parallelt med sin naturvitenskapelige forskning har hun arbeidet mye med de sosiale og etiske aspektene tilknyttet strålingsrisiko, inkludert effekter av Tsjernobyl- og Fukushima-ulykkene.

Inspireres av entusiastiske studenter

I tillegg til sin rolle ved NMBU, er hun også professor II ved Universitetet i Oslo, hvor hun underviser i forskningsetikk til ph.d.-studenter ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Undervisning på alle nivåer inspirerer meg i arbeidet mitt, jeg kan ikke unngå å bli inspirert av entusiastiske studenter og jobbe med forskere fra et bredt spekter av fagområder, sier den nye CERAD-direktøren.

Øke bevisstheten rundt indirekte effekter

Oughton snakker om de globale utfordringene CERAD vil møte i fremtiden.

– Internasjonalt fortsetter utfordringene tilknyttet atomberedskap å utvikle seg, og i Norge oppstår det stadig nye, interessante forskningsspørsmål rundt avvikling av atomanlegg, sier hun.

– Kunnskap om de biologiske virkningene av stråling bør dra nytte av grunnleggende forskning på mekanismer, mens studier av de økologiske effektene må adressere de indirekte effektene av ioniserende stråling bedre, inkludert muligheter for tilpasning.

Sett risikoen for stråling i perspektiv

Hun kommenterer videre at risikoen fra ioniserende stråling må settes i perspektiv med andre miljøbelastende faktorer, og bruken av sporstoffer kan utnyttes innenfor andre områder av miljøvitenskap.

– Jeg tror at anerkjennelsen av samfunnsvitenskapens betydning for vår forståelse av strålingsrisiko vil fortsette å øke, spesielt innen kommunikasjon og de etiske utfordringene som følger av bruk av nye teknologier, avslutter Oughton.