entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Den globale plantebaserte dietten som ble lagt frem av EAT-kommisjonen i EAT-Lancet rapporten for vel et år siden vil ikke bare endre det vi har på tallerkenen.
En analyse av EAT-rapporten utarbeidet ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at dietten også i stor grad vil føre til avvikling av Norges største landbaserte næring, matproduksjonen. For norsk landbruk er tuftet på husdyrproduksjon, som vi har best forutsetning for å produsere i graslandet Norge.
EAT-dietten legger opp til at vi skal spise mindre av de matvarene vi har naturgrunnlag for å produsere i Norge og mer av den maten vi må importere.
Store områder i landet der grasproduksjon dominerer vil gå ut av drift og forutsetningen for å drive landbruk i disse områdene blir borte, ifølge analysen fra NMBU. For landbruket er ofte en hjørnestein i lokalsamfunn. Nedlegging vil gi ringvirkninger. Det vil bety fraflytting fra langt mer enn bare gårdsbrukene.
<h4>Den perfekte globale dietten</h4>
EAT-dietten er blitt lansert av EAT-kommisjonen som en angivelig perfekt global diett med en detaljert beskrivelse av daglig matinntak i gram for ulike matvarer innenfor strenge rammer.
Hovedbudskapet er at melk og kjøttprodukt delvis eller helt skal erstattes av vegetabilske varer som skal dekke behovet vårt for protein, energi og essensielle fettsyrer.
Dietten består i hovedsak av belgvekster, nøtter, planteoljer, grønnsaker, korn eller ris og uten eller eventuelt med litt kjøtt.
Forsker Laila Aass ved NMBU har i en nylig utgitt rapport sett på konsekvensene som dietten fra EAT-Lancet rapporten og «The Global Reference Diet» vil ha for norsk landbasert matproduksjon, vår matsikkerhet og den bærekraften EAT påberoper seg.
[[{"fid":"41972","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Ved en innføring av EAT-dietten vil sau på utmarksbeite vil bli et sjeldent syn, ifølge en analyse fra NMBU. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Ved en innføring av EAT-dietten vil sau på utmarksbeite vil bli et sjeldent syn, ifølge en analyse fra NMBU. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]
<h4>Selvforsyningsgraden vil synke</h4>
I Norge importerer vi i dag 50-60 prosent av maten vi spiser. Det meste importerer vi fra EU-land. Det vil si at vi allerede baserer en stor del av vår matsikkerhet på tilgang fra verdensmarkedet.
I dag produserer vi mye av det proteinet vi behøver gjennom husdyr.
Siden EAT-dietten inneholder minimalt med kjøtt må proteinet i hovedsak komme fra planter. Men, det er begrenset mulighet til å dyrke planter som produserer planteprotein i Norge.
Ved en innføring av EAT-dietten vil selvforsyningsgraden vår synke, viser analysen.
<h4>60 prosent av norsk landbruksareal legges ned</h4>
Selv om vi i fremtiden bare bruker norsk korn til menneskemat, øker grønnsaksarealet mange hundre prosent og mer enn dobler arealet til frukt og bær, viser NMBU-rapporten at fortsatt over 60 prosent av dagens jordbruksareal være ute av drift med EAT- dietten.
Areal som i hovedsak nå blir brukt til å produsere gras og fôrkorn til drøvtyggere.
6,5 millioner dekar jordbruksareal brukes i dag til grasdyrking og bare 3,3 millioner dekar brukes til vekster som mennesker kan spise.
Mye av kornet som dyrkes i Norge blir brukt til dyrefôr, enten fordi kvaliteten ikke holder mål til menneskemat eller fordi vi ikke vil spise det.
<h4>Produksjon av planteprotein i Norge</h4>
– Det eksisterer mye synsing om potensialet for dyrking av planteprotein i Norge, slik som åkerbønner, sier Aass.
For det er ikke bare å dyrke belgvekster der det nå dyrkes gras eller korn til fôr.
Ny forskning ved NIBIO og NMBU viser at både åkerbønner og matkorn krever lang vekstsesong og bare kan dyrkes i de klimatisk beste områdene av landet vårt.
Belgvekster har potensiale til å dyrkes bare rundt Oslofjorden og nedover Sørlandet. Dette er vist i rødt felt i figuren nedenfor.
Hvete dyrkes i tillegg under marginale forhold i Mjøstraktene.
[[{"fid":"41973","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Geografisk fordeling av agroklimatiske soner i Norge som beskriver dyrkingsforholdene i de forskjellige delene av landet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"(Illustrasjon: Fra NIBIO Rapport 4(75) 2018. Eivind Uleberg og Sigridur Dalmannsdottir)","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Geografisk fordeling av agroklimatiske soner i Norge som beskriver dyrkingsforholdene i de forskjellige delene av landet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"(Illustrasjon: Fra NIBIO Rapport 4(75) 2018. Eivind Uleberg og Sigridur Dalmannsdottir)","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
 
Dyrking av belgvekster må skje på areal som nå brukes til produksjon av matkorn.
– Været vil bestemme avlingsresultatet og det er ikke realistisk å forvente at alt som vil bli dyrket av belgvekster og matkorn vil holde matkvalitet hvert år, sier Aass.
<h4>Husdyrene våre blir nesten borte</h4>
Analysene i NMBU-rapporten viser også at EAT-dietten vil føre til at ammekyr og geiter bare vil bli å finne i utstoppet versjon på zoologisk museum.
Sau blir rødlista og det blir svært langt mellom melkekyrne, siden antallet reduseres med 70 prosent. Likeså med gris, hvor produksjonen reduseres med 80 prosent.
Det eneste kjøttslaget som får særlig innpass i dietten er kyllingproduksjonen, som vil øke litt.
– Selv om vi i Norge kan produsere mye mer grønnsaker, frukt og bær så kan det ikke erstatte protein og energi fra kjøtt, melk og egg. Vekstene inneholder for det meste fiber, antioksidanter og vitaminer, sier Aass.
<h4>Vil også legge kornareal brakk</h4>
Bygg, som i stor grad går til dyrefôr fordi det ikke egner seg til baking, har kortere vekstsesong og kan dyrkes i deler av landet som ikke egner seg til produksjon av matkorn.
Ifølge Aass har vi i teorien mulighet til å fø befolkningen med bare norsk korn, men uten import må forbruket av hvete halveres og erstattes av de andre kornslag, som igjen betyr færre baguetter og pizzaer og mer grøt og flatbrød av bygg og havre, som er kornslag som klarer seg med en kortere vekstsesong.
– En slik endring i matpreferanser er trolig lite realistisk, bortsett fra ved en alvorlig matkrise. I praksis vil en reduksjon i husdyrproduksjonen føre til en stor reduksjon i utnyttelsen av norske kornarealer, som sammen med det meste av grasareal blir lagt brakk, sier Aass.
[[{"fid":"41974","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Kravet til veksttid for åkervekster. Lengden av det blå feltet viser forskjellen mellom tidligste og seineste sort på markedet. De stiplede feltene antyder hvor mye seinere vekstene kan bli i kjølige sesonger. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"(Graf: Nibio/NMBU)","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"Kravet til veksttid for åkervekster. Lengden av det blå feltet viser forskjellen mellom tidligste og seineste sort på markedet. De stiplede feltene antyder hvor mye seinere vekstene kan bli i kjølige sesonger. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"(Graf: Nibio/NMBU)","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4"}}]]
<h4>Analysen viser at maten vår vil bli produsert i Sør-Europa, Afrika, Midtøsten, USA og Asia</h4>
Det å ikke kunne kjøpe alt hva vi har lyst på av mat er nesten utenkelig i dagens Norge, men fremtiden kan være uforutsigbar for global matproduksjon og for utvalget i butikken.
– Vi kan ikke forvente at muligheten til å importere mat vil være like stor som i dag. Kloden er ikke et sted hvor klimautfordringer, befolkningsvekst, og begrensninger i produksjonsfaktorer som vann og jord ikke eksisterer, sier Aass.
Proteinet vi ikke lenger får gjennom et kosthold med melk og kjøtt må for det meste produseres i andre land. Vi blir helt avhengig av å importere det aller meste av maten vår.
EAT-rapporten inneholder ikke en oversikt over hvor maten skal produseres. Aass viser i NMBU-rapporten at belgvekter og nøtter blir produsert i et fåtall land eller regioner hvor flere av landene er lav-inntektsland, med høyt folketall, dårlig ernæring og hvor politisk eller militær uro eller krig kan gjøre landene til ustabile handelspartnere. Også noen høy-inntektsland står på listen.
<h4>Økt vannforbruk i produksjonsområder med lite vann</h4>
Deler av verden er i ferd med å oppleve knapphet på vann. Mange av produksjonslandene for de vannkrevende produksjonene av belgvekster og nøtter i EAT-dietten ligger i land hvor tilgangen på vann allerede er et problem. Overforbruket gjelder vannkilder som grunnvann, elver og innsjøer.
I EAT-rapporten blir det nevnt at vann kan bli en utfordring i de vannintensive produksjonene.
Naturlig nedbør sørger for nødvendig vanning av 80 prosent av jordbruksarealene på verdensbasis. I Norge er det forventet mer nedbør i fremtiden. Norsk matproduksjon vil dermed ikke få vannmangel.
– Det ingen god idé å legge ned norsk matproduksjon og redusere selvforsyningsgraden for så å importere mat fra tørkeutsatte og sårbare regioner når klimaendringer og befolkningsvekst truer global matproduksjon, sier Aass.
<h4>Monopolister på verdens mat</h4>
Med unntak av den maten i EAT-dietten vi fortsatt kan produsere selv vil matprodusentene til diettens ingredienser være nær monopolister og operere i en verden som kan bli preget av krig og politiske og religiøse konflikter, reduserte grunnvannsreserver og utfordrende klimaendringer.
– Når produksjonen av verdens mat domineres av få aktører øker det sannsynligheten for manipulering av matmarkedet, med politisk og militær uro som resultat, sier Aass.
Etter hvert som klodens befolkning øker, kan kampen om begrensede ressurser bli forsterket, og det er sannsynlig at det blir mer uforutsigbarhet i den internasjonale handelen med matvarer.
– Det kan bli krevende å finne stabile handelspartnere og en sikker forsyning av mat til Norge, sier Aass.
<h4>­Urealistiske forbehold</h4>
For å innføre EAT-dietten globalt er fri handel mellom alle verdens land en forutsetning. Likeså politisk enighet om dietten i alle verdens hjørner og et velfungerende globalt matsystem.
For å kunne gjennomføre EAT-kommisjonens intensjoner må det til en sterk politisk styring av hva vi skal spise og hva landbruket i Norge ikke lenger skal produsere av mat til befolkningen.
Kommende klimautfordringer er tema i EAT-rapporten, men klimautfordringer vi allerede står ovenfor og ikke vil kunne unngå er ikke tatt i betraktning. Klimautfordringer som kan endre produksjonsgrunnlaget til dietten og muligheten til å dyrke den maten verden skal føs på.
<h4>EAT-tilpasningen til norsk produksjonsgrunnlag gjenstår</h4>
I en kommentar til NRK Rogaland 25. november 2019 sier EAT-grunnleggeren Gunhild Stordalen at rapporten presenterer globale miljømessige grenser for matproduksjon og kostholdsråd som tar vare på folks helse.
Hun sier videre at rådene må tilpasses lokale ressurser, kultur og produksjonsgrunnlag og at denne tilpasningen ikke er gjort for Norge ennå.
FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) vektlegger matsikkerhet og ernæring i definisjonene på bærekraftig matproduksjon. Definisjonene på bærekraft fra FAO fokuserer på «å ivareta mulighetene for matproduksjon for nåværende og kommende generasjoner».
– Med hvert gårdsbruk som legges ned, forsvinner like mange bønder med kunnskap om hvordan maten skal produseres på vårt spesielle naturgrunnlag. Hverken bønder eller husdyr kommer tilbake. Arter og sorter av matplanter, samt arter og raser av husdyr, og det genetiske mangfoldet de representerer forsvinner for godt, sier Aass.
Hun håper NMBU-rapporten vil bidra til å utvide nyansene i debatten og til økt bevisstgjøring rundt betydningen av å ha en robust nasjonal matproduksjon, for nåværende og kommende generasjoner.
 
Referanser:
Laila Aass: <a href="download/file/fid/41522">EAT-Lancet rapporten og «The Global Reference Diet» −konsekvenser for norsk landbasert matproduksjon, matsikkerhet og bærekraft</a>. NMBU rapport, 2019.
Uhlen Abrahamsen mfl.: <a href="https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2605814/019_Muligheter%2bfor%2bokt%2bproteinproduksjon.pdf?sequence=2&amp;isAllowed=y">Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene</a>. NIBIO BOK 5(1), 2019.
<a href="https://foodprofuture.no/">Nettside til FoodProFuture</a>, om forskning som skal gi kunnskap slik at norsk matindustri kan lage god mat av norske proteinrike vekster.
Walter Willett mfl.: <a href="https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31788-4/fulltext">Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems</a>. Lancet, 2019. Doi:10.1016/S0140-6736(18)33179-9
<a href="https://www.nrk.no/rogaland/fersk-rapport_-gunhild-stordalens-eat-diett-vil-ha-dramatisk-verknad-pa-norsk-landbruk-1.14791654">Forskarar: – Norsk landbruk blir vengeklipt med Eat-dietten</a>. Artikkel om Gunnhild Stordalen og EAT-dietten på nrk.no, november 2019.
 
<div class="factbox"></div>