entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Etter en av tidenes tørreste somre ble kornavlingene bare 50 prosent av et normalår. Grunnen er at våre kornsorter ikke er laget for å kunne gi store avlinger under ekstreme forhold. De er tilpasset et dyrkingssystem hvor det blir tilført nok næringsstoffer og vann som plantene behøver.
Siden det var så varmt og tørt i vekstsesongen i år, fikk kornåkrene en dårlig start. Det ble stor avstand mellom plantene, og stråene ble korte.
Dette skjedde imidlertid ikke med ugraset. Til tross for lite nedbør var det akkurat nok til at ugraset fikk slå rot. Og i den glisne åkeren var det masse av lys, slik at ugraset fikk gode vekstvilkår.
– Det er jo egenskaper ved ugraset som vi gjerne skulle hatt i de kulturvekstene vi dyrker, slik som å tåle tørke. Men ugraset har også mange uønskede egenskaper som er fjernet gjennom de tusenvis av år mennesket har dyrket planter, sier planteforsker Morten Lillemo ved NMBU.
– Vi har valgt planter som er lette å dyrke og gir stor avling.
Stressa planter
Plantene våre opplever ulike former for stress og stressfaktorer. Det kan være sykdom, mangel på vann, for mye vann eller for lite næring eller lys. Og norsk korn er vant til å ha relativt gode dager, noe som har gitt veldig høye avlinger.
– Det å foredle inn resistens mot ulike stressfaktorer går på bekostning av avlingsframgang, sier forskeren, på forskerspråk.
Det vil si at å utvikle planter slik at de tåler for eksempel tørke, vil gjøre at planten bruker mer ressurser på å lage røtter, som igjen kan gå på bekostning av vekst i den delen som vokser over bakken.
[[{"fid":"33851","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Planteforsker Morten Lillemo en av forsøksfeltene på NMBU hvor hvete i fremtiden også vil bli testet for tørketoleranse. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Planteforsker Morten Lillemo en av forsøksfeltene på NMBU hvor hvete i fremtiden også vil bli testet for tørketoleranse. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
Amerikanske tilstander
I Norge har vi vanligvis ikke noe problem med tørke, og det har ikke vært fokusert så mye på det i arbeidet med å utvikle nye kornsorter. Men et kornslag som hvete dyrkes mange steder i verden, også på steder med lite nedbør.
Både i Australia og i Midtvesten i USA finnes det store hveteareal i tørre områder.
– Kornsortene som dyrkes i disse områdene, er dårlig tilpasset norske dyrkingsforhold. De har langt strå, som har fordeler der de dyrkes. Til dyrking i vårt klima har de for dårlig stråstyrke, stråene vil lett knekke og plantene legger seg flatt på jordet. Dessuten er de dårlig tilpassa en typisk norsk høst med mye regn, og kvaliteten vil bli ødelagt på grunn av aksgroing, sier Lillemo.
Aksgroing skjer når kornet begynner å gro i akset. Dette er et stort kvalitetsproblem i norsk hvete og den viktigste årsaken til at kornpartier blir nedklassifisert til dyrefôr. Det fører til at kornet mister bakekvaliteten fordi stivelsen i kornet blir nedbrutt, noe som fører til at brøddeigen mister evnen til å ta opp vann under bakeprosessen.
Resultatet blir rått og klissent brød.
For mye og for lite vann
Klimaet i Norge er ofte en kombinasjon av tørke og mye nedbør. I mai, når plantene er små, kan de bli utsatt for mye nedbør. Det kan føre til vannmetningsstress, fordi luftlommene i jorda, som plantene er avhengig av, fylles av vann.
Rotutviklingen blir hemmet og plantene får dårlige røtter. Så kommer tørken, og plantene utsettes for tørkestress.
– Det er et mer vanlig scenario enn det været vi har hatt i sommer, hvor det var betydelig høyere temperaturer og betydelig mindre nedbør både i mai og spesielt i juli. Overlevelsesstrategier ved tørke
Det som skjedde i år med så unormalt høy temperatur fra tidlig i mai og etter hvert mangel på vann, gjorde at plantene ikke fikk tid til å buske seg. Ved busking vokser det vanligvis ut flere sideskudd som resulterer i flere kornaks på hver plante.
I år gikk plantene i stedet rett i aksskyting uten å sette sideskuddene først. Med færre aks per plante blir det mindre avling.
– Det er en form for overlevelsesstrategi plantene har for å sikre det å få fram avkom til neste generasjon før alt vannet er brukt opp, sier Lillemo.
Sorter som er tilpasset tørre forhold, utvikler dypere røtter slik at de kan ta opp mer vann og fortsette med fotosyntesen uten å tørke ut. Når tilgangen på vann stopper opp, slik som i sommer, lukkes spalteåpningene i plantene, og produksjonen stopper opp.
– Da handler alt om å overleve i stedet for å omsette sollys, vann og karbondioksid til biomasse og kornavling.
Kornplanten kan tåle mer tørke
Fortsetter tørkesomrene, er det behov for å tilpasse kornsortene. Det å foredle eller forandre de sortene som er tilpasset et norsk klima til å tåle mer tørke, lar seg gjøre, men er et langsiktig arbeid.
Ifølge forskeren finnes det ingen «quick fix». Det tar tid å forandre arvematerialet i planten. Men den unormale sesongen har gitt oss muligheter til å studere variasjonen i tørketoleranse til de norske sortene. For hvert år gjennomføres det feltforsøk med kornplanter rundt omkring i korndistriktene, hvor dagens sorter og nye potensielle sorter blir testet.
Lillemo venter i spenning på å se hvilke utslag tørken har gjort på vekst og avling.
─ Det er jo ikke sikkert de sortene som har gjort det best i år er de sortene som normalt gjør det best. Det kan være noe informasjon å hente der om hvilke sorter som best tåler tørke.
Nytt forskningsverktøy kan simulere fremtidig klima
På forsøksstasjonen Vollebekk på NMBU skal det neste år tas i bruk noe som kalles polytunneler som kan trekkes over plantefeltene i åkeren. Tunnelene er store, halvsirkelformede og monteres på jernbaneskinner. Ved å dra tunnelene over planteforsøksfeltene vil forskerne kunne kontrollere vekstmiljøet, slik som å hindre plantene i å få vann på de dagene det regner. Dette er et forskningsverktøy som gjør det mulig å simulere fremtidig klima og å teste planter under tørkestress og høy temperatur.
– Vi kan selvsagt gjøre forsøk i veksthus, men da dyrker vi i potter, og det er veldig forskjellig fra det naturlige dyrkningsmiljøet. Vi ønsker at ting skal ha direkte relevans for praktisk dyrking, sier Lillemo.
– Det er jo ikke sikkert de sortene som har gjort det best i år, er de sortene som normalt gjør det best. Det kan være noe informasjon å hente der om hvilke sorter som best tåler tørke.
Kornlager og beredskap
Tidligere hadde vi kornlager i beredskap for uår og etter mange år uten, er beredskapslagring igjen kommet på dagsordenen. Men det er ikke bare matkorn og korn til dyrefôr det ble for lite av i år, det gjelder også såkornet som skal brukes neste år.
Såkorn dyrkes på areal som er sertifisert og blir sjekket for alt av sykdommer og ugress gjennom vekstsesongen. Det er ikke bare å ta litt annet korn å bruke som såkorn, da det kan føre til spredning av ugras og sykdommer.
– Hadde vi hatt et tilstrekkelig lager av såkorn fra gode år, så hadde vi sluppet å importere såkorn neste år. For problemet er at det er ikke så mange andre land vi kan importere såkorn fra, som passer i vårt klima. Hovedsakelig kan vi bruke kornsorter fra Sverige og Finland, i tillegg til enkelte høsthvetesorter fra Danmark og Tyskland. Men alle disse landene er like hardt rammet av tørke som Norge, sier Lillemo.
Nå vil det bli behov for å importere også en del såkorn av sorter som ikke er så godt tilpasset norsk klima.
For lite, men med god kvalitet
Av den hveten som er levert så langt i år, holder hele 70 prosent matkvalitet, selv om avlingene nesten er halvert i forhold til i fjor.
Det er bakekvalitet på kornet, men utfordringen er små korn. De partiene som blir avvist til mat, er nemlig på grunn av skrumpne korn. Det kornet går til dyrefôr.
Ikke så galt at det ikke er godt for noe
Mye av kornet ble høstet tidlig, og det førte til at et rekordstort areal høstraps ble sådd i år. Og det er jo godt nytt for jordstrukturen og for en kornforsker som varmt anbefaler vekstskifte.
<div class="factbox"></div>