entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Først publisert i DN den 13.07.18
Rotråte er en sopp som angriper grantrærnes røtter og stamme. Granrøttene er knyttet sammen, og rotråten sprer seg via røttene fra et tre til et annet, og kan også smitte gjennom sår på stammen. Rotråten angriper treet innenfra, spiser opp cellulosen i veden og farger den rødbrun. I noen tilfeller kan rotråten spre seg over ti meter opp i trestammen og effektivt ødelegge den mest verdifulle delen av tømmerstokken.
Den delen av stokken som angripes av rotråte kan ikke lenger brukes til byggematerialer, noe som påfører det norske skogbruket økonomisk tap og verdireduksjon tilsvarende over 100 millioner kroner hvert år. I Finland forårsaker skade forårsaket av rotråte-infeksjoner årlige tap for skogsindustrien på rundt 475 millioner kroner. Det samlede tapet for Europas skogeiere ligger på 7,5 milliarder kroner.
Rotråte påvirker dessuten skogbrukets karbonfotavtrykk i negativ retning. Rotråte reduserer trærnes vekst og gir flere trær som råtner og dermed frigjør mer CO2 til atmosfæren, og gjør at samfunnet får mindre tømmer som kan erstatte stål og betong i varige bygningskonstruksjoner.
De store tapene rotråte påfører skognæringen betyr at selv små reduksjoner i tap kan gi store økonomiske gevinster og gi et mer bærekraftig skogbruk. Og det er nettopp dette forskere ved NIBIO og NMBU har tenkt å gjøre noe med – i samarbeid med skognæringen og andre private aktører.
Precision er navnet på et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt, finansiert av Forskningsrådet, som tar mål av seg å redusere skogbrukets utfordringer med rotråte ved hjelp av ny teknologi, gjennom det som kalles presisjonsskogbruk.
Presisjonsskogbruk betyr å ta i bruk ny kunnskap og teknologi, sette denne informasjonen i system og omsette den i praktisk handling lokalt med mål om økt verdiskaping, mindre avfall samt å forbedre skogbrukets samlede miljøpåvirkning.
Et eksempel på presisjonsskogbruk vil være å samle inn og analysere de enorme datamengdene som hogstmaskinene genererer hver dag, og kombinere dette med data fra fjernmåling og med kunnskapen vi har om skogskjøtsel, skoghelse, skogkartlegging, teknikk og økonomi. Én enkelt hogstmaskin samler hvert år inn data fra opptil 100.000 trær, blant annet om treets plassering i skogen, størrelse og om tømmeret ender opp som planker, papirmasse eller bioenergi.
Informasjon fra hogstmaskinene om hvorvidt trærne som hogges er infisert med rotråte, kombineres med sensordata fra satellitt, fly og droner samlet inn før hogsten. Ved hjelp av maskinlæring og andre avanserte analyseteknikker kombineres disse store mengdene med nøyaktig stedfestede data slik atdet blir mulig å forutsi hvor de råteinfiserte trærne befinner seg. Dette gjør oss i stand til å tilpasse skogforvaltningen til risikoen for råteangrep lokalt.
Skog som står og råtner gir dårlig avkastning. Rotråte sprer seg fra én generasjon til neste og øker over tid når skogen har blitt infisert av soppen. Kunnskap om hvor og hvordan rotråten har spredd seg på hogstfeltet kommer til nytte når ny skog igjen skal plantes etter hogst. Smart planting vil dessuten redusere sjansen for at de nye fremtidstrærne blir infisert med rotråtesoppen.
Siden 1920 har mengden tømmer i de norske skoger blitt tredoblet og nærmer seg nå en milliard kubikkmeter. Bare de siste ti årene har tømmermengden økt med 20 prosent. I tillegg er det en forventning om økt hogst i årene fremover, ikke minst i forbindelse med det grønne skiftet, der fornybare råvarer skal erstatte fossile. Utfordringen for skogbruket i den nye bioøkonomien blir derfor å skape lønnsomme arbeidsplasser samtidig som hensynet til miljø ivaretas.
En del av løsningen på dette er nettopp presisjonsskogbruket, der ny teknologi – i form av sensorteknikk, droner, skytjenester, forbedre analyser verktøy, datainnsamling fra hogstmaskiner og kanskje førerløse, fjernstyrte, og til og med selvgående, skogsmaskiner – tas i bruk for å gi økt lønnsomhet og samtidig sikre at hensynet til miljøet ivaretas på best mulig vis.
<div class="factbox">[[{"fid":"16320","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Bildet viser Terje Gobakken fra INA , NMBU Bildet viser ","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre, NMBU"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[nb][0][value]":"","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Bildet viser Terje Gobakken fra INA , NMBU Bildet viser ","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre, NMBU"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]</div>