entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

– Våre resultater viser at jakt er en av de aller viktigste enkeltfaktoren som påvirker bjørnenes liv, sier forsker Richard Bischof ved NMBU. Forskernes resultater viser at jakt dramatisk endrer bjørnebestandens utvikling.
Skyter 300 hvert år Forskerne har overvåket svenske bjørner siden 1985, og fulgt over fire hundre bjørner fra fødsel til død. Antallet skutte bjørn i Sverige har steget jevnt og trutt de siste tiårene. I perioden 2010-2014 ble det skutt cirka 300 bjørner hvert år på den andre siden av grensen. Resultatene viser at jakt forandrer bjørnens livshistorie.
Dominerer bjørnens liv – For store pattedyr er det vanlig at dyrene har høy dødelighet tidlig i livet. Dersom om dyrene først når voksen alder, så lever de lenge, sier Bischof. Jakt endrer dette slik at eldre bjørner nå har større dødelighet enn før. De lever også kortere liv. I perioder med høyt jakttrykk synker antall unger som en hunn forventes å føde gjennom livet. – Med jakten er vi mennesker nå blitt en dominerende kraft i bjørnenes liv.
Påvirker ungene Jakt påvirker ikke bare kun de dyrene som skytes. For unger er lovlig jakt ikke en direkte trussel, fordi det er forbud mot jakt på familiegrupper. Bjørnungene påvirkes imidlertid av jakten allikevel. Når store, territorielle hanner skytes, inntar nye hanner territoriet deres. – Nye hanner kan drepe den tidligere hannens unger for å få hunnene i brunst, forklarer han. Så til tross for at de er beskyttet ved lov, så øker jakt dødeligheten også for ungene.
[[{"fid":"7317","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":" .","field_umb_image_notes[und][0][value]":"brunbjørn, bjørn, dyr","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Jon Swenson"},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":" .","field_umb_image_notes[und][0][value]":"brunbjørn, bjørn, dyr","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Jon Swenson"}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]] Endrer bjørnemors omsorg Jakt endrer balansen mellom bjørnemors omsorg og hvor ofte hun får unger. På den ene siden har hunner som beholder ungene et ekstra år, to år i stedet for ett, lavere risiko for å bli skutt av jegere. På den annen side vil disse hunnene reprodusere sjeldnere, noe som reduserer deres totale antall fødte unger gjennom livet. – Det kan hende at vi allerede se en effekt av dette, kommenterer Bischof. – I dag følger flere unger moren et ekstra år, i motsetning til for 15-20 år siden.
Varsko til forvaltningen – Effekten av jakt er mye mer kompleks enn bare en reduksjon i bestandsstørrelsen, sier Bischof. Han er nøye med å påpeke at det forskere bak artikkelen kommer med ikke er et argument mot jakt, men en varsellampe ovenfor forvaltningen. – Den svenske bjørnejakten de siste tiårene har vært bærekraftig. Det ser vi på bestandstallene, hvor de først økte og nå har stabilisert seg. – Jakten medfører imidlertid flere indirekte effekter som gjør at forvaltningen må fortsette å bruke jakt som verktøy med omhu, avslutter han.
<div class="factbox">
Studien er delvis finansiert av Centre for Advanced Study (CAS) i Oslo. <a href="https://cas.oslo.no/" target="_blank" rel="noopener noreferrer">https://cas.oslo.no/</a>
Referanse: <a href="http://dx.doi.org/10.1038/s41559-017-0400-7" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Bischof et al. 2017. Nature Ecology &amp; Evolution</a>.
</div>