Forskningsprosjektet «Sustainable Food Security – Resilient and resource-efficient value chains (SiEUGreen)», ønsker å styrke samarbeidet mellom EU og Kina for å fremme urbant landbruk med sikte på økt matsikkerhet, ressurseffektivitet og smartere, mer robuste byer.
Skal forbedre urbant landbruk
Prosjektet har fått innvilget syv millioner euro (ca. 66 millioner norske kroner med dagens valutakurs) i støtte, fordelt på fire år, fra Horisont 2020, som er EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Med sitt budsjett på 80 milliarder euro for perioden 2014-2020 regnes programmet for verdens største.
SiEUGreen er bygget opp rundt å forberede, utvikle og evaluere eksempler på urbant jordbruk i fem utvalgte europeiske og kinesiske urbane og peri-urbane områder:
Fredrikstad i Norge, samfunnshager i Århus, Danmark, tidligere ubrukte kommunale områder med tett flyktningbefolkning i Tyrkia og store urbane gårdsbruk, såkalte «community farms» i Beijing og et utbyggingsområde i Sentral-Kina med løsninger lik de i Fredrikstad.
Stort tverrfaglig samarbeid i Europa og Kina
NMBU har prosjektledelsen for SiEUGreen og er den tyngste aktøren, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er den nest tyngste.
Totalt deltar 20 partnere i prosjektet: 14 i Europa og 5 i Kina, som samlet vil utgjøre et tverrfaglig konsortium av europeiske og kinesiske forskere, teknologileverandører, små og mellomstore bedrifter, finansfolk, lokale og regionale myndigheter og lokalsamfunn.
Fra NMBU deltar forskere fra Fakultet for biovitenskap (Biovit), Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (Mina) og Fakultet for realfag og teknologi (Realtek).
– Det er jo veldig spennende og morsomt å ha fått et sånt prosjekt når du har jobbet med dette temaet i vel 40 år. Det var bare én søknad som fikk penger i denne utlysningen, nemlig vår, så sjansene for å få innvilget støtte var ikke store. Det kom som lyn fra klar himmel, sier professor Petter D. Jenssen ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA).
Jenssen har vært en pioner for utvikling av naturbaserte- og kretsløpsbaserte rensemetoder og bygget opp tre nye Masterprogram i Norge, Nepal og Pakistan, med fokus på bærekraftig Vann og Avløps-teknologi tilpasset lokale forhold – en teknologi som står sentralt i det nye Horisont 2020-prosjektet.
Han har prosjektledelsen for prosjektet sammen med professor Trine Hvoslef-Eide ved Biovit. Fra NIBIO er Jihong Liu Clarke og Trond Mæhlum sentrale.
– Urbant landbruk er mye viktigere enn vi er klar over
Prosjektet vil demonstrere hvordan teknologisk innovasjon og samfunnsinnovasjon i urbant jordbruk kan ha en positiv innvirkning på samfunnet og økonomien gjennom å bruke nye ressurseffektive landbruksteknikker i urbane og peri-urbane områder, utvikle innovative tilnærminger for sosialt engasjement og undersøke økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler (og ulemper) av urbant jordbruk med utgangspunkt i kretsløpstankegang og sirkulær økonomi.
En viktig del er å se på den sosiale effekten av å ha mye grønt i byene.
– Urbant landbruk er mye viktigere enn vi er klar over. Det å få nærhet til produksjon av mat i byene er en verdi i seg selv. Å dyrke grønnsaker, frukt og bær selv er dobbelt helsebringende. Det er sunt å spise og sunt å dyrke. Å dyrke mat selv styrker både fysisk og mental helse, og siden vi ser stadig flere barnefamilier blir boende i byene, er det nyttig også for barna og komme tettere på matproduksjon, sier professor Trine Hvoslef-Eide.
– For byplanleggere er å bruke grønne tak og vegger dessuten gode grep for å få grønnere og mer miljøvennlige byer. Planter binder støv, produserer oksygen og virker vannfordrøyende (motvirker flom). Grønne tak og vegger redusere støy i byene, isolerer bygningene mot både høye og lave temperaturer – og ikke minst motvirker de flom. Klimaendringene gir mer ekstremvær, og å fordrøye vannet er en viktig del av det å redusere flomrisiko, påpeker hun.
Stort utviklingsprosjekt i Fredrikstad
I Fredrikstad skal hele gamle Fredrikstad sykehus bygges om til leiligheter med veldig strenge miljøkrav.
Det er Niels Torp AS som er arkitektene. Prosjektlederen for utbyggingen er norsk-kinesisk og veldig engasjert i prosjektet SiEUGreen, hvor de blant annet skal dyrke mat i leilighetskomplekset og installere mer miljøvennlige toalett-typer – som vakumtoalett, urinsorterende toalett og soldrevet toalett.
– 90% av forurensingen i avløpsnettet kommer fra toalettet, påpeker Jenssen, og viser til at de skal se på hvordan de alternative toalett-typene og etterfølgende behandlingen kan forvandle denne forurensningen til en verdifull ressurs i form av biogass og gjødsel.
Desentrale løsninger
– Jeg startet karrieren min på NMBU med å jobbe med avløpsnett i spredte bebyggelser. Nå er dette med lokale løsninger blitt trendy igjen. Store systemer er veldig sårbare, spesielt når de er datastyrte. Vi kan lage løsninger som på sikt gjør at ett og ett hus er selvforsynt med vann og avløp osv. Jeg tror fremtiden på mange områder blir mer og mer desentralisert, sier Jenssen.
– Det vi skal demonstrere i Tyrkia, Danmark, Kina og Fredrikstad vil få store konsekvenser. Vi skal bygge energieffektive løsninger som gjør at man kan ha det komfortabelt hjemme med 10% av dagens vannforbruk - og kanskje også 10% av energi- og oppvarmingsforbruket vi har i dag. Vi vil nok ikke ikke få forbruket ned til null, det er ikke realistisk, men ser på løsninger for å redusere det med i alle fall 90%. Dette skal vi også dokumentere, samt se på hvordan dette kan gjøres i stor skala, avslutter han.
Byboliger med matproduksjon
I gamle Fredrikstad sykehus skal de også lage et eget veksthus hvor beboerne kan dyrke sin egen mat, noe som også skal gjøres i utstrakt grad i de andre utviklingsprosjektene som inngår i SiEUgreen.
– Som del av prosjektet skal vi også teste ut ulike dyrkingsmetoder for amatørgartnere som kan gjøre det enklere for amatørgartnere å lykkes med hagebruket sitt, sier Hvoslef-Eide.
