entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Linkedin

Snapchat

Det er ikke bare politikk og næringsliv som må endres for at vi skal få til det grønne skiftet. Vi må også ha bedre lover og regler som bestemmer hva politikere, utbyggere, kommuner og bedrifter kan og ikke kan gjøre, mener instituttleder Nikolai K. Winge ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.
Hva bør være maks antall parkeringsplasser i en kommunal områdeplan? Er klimakvoter en god idé? Og hva er egentlig en god nok begrunnelse for å gjennomfør miljøskadelig tiltak?
Winge oppfordrer nå styresmaktene til å ta lovmessige grep for å støtte opp under det grønne skiftet.
– Vi vet nok om konsekvensene av menneskets handlinger og vi har den teknologien som skal til for å snu utviklingen. Spørsmålet er ikke om vi har evner til omstilling, men om vi har viljen. Dersom utviklingen fremover skal skje innenfor naturens tålegrenser, må alle delene av samfunnet gjennom en omstilling, også jussen, sier Winge
Syv juridiske veier til det grønne skiftet
I en artikkel som nylig ble publisert i fagtidsskriftet Praktisk økonomi og Finans lister Winge opp syv områder der jussen bør endres for å bidra til det grønne skiftet:
1. Klargjøre og stramme inn myndighetenes fullmakter Myndighetene er utstyrt med et vidt spillerom for skjønn, og miljøinteressene er prisgitt myndighetenes vilje til å prioritere ikke-økonomiske hensyn.
Winge mener reglene burde sette strengere grenser for hvor store miljøskader vi kan godta Lovgivningen kan for eksempel sette enda strengere krav til at de som skal bygge må ta hensyn til truede arter i et område de har lyst til å bygge på. Eller at kommunene får færre muligheter til å bygge ned matjord.
2. Lage et forbud mot irreversible miljøskader Med et slik forbud må myndighetene starte prosessen med alle planer og tiltak med en vurdering av om det vil føre til vesentlige og irreversible miljøskader.
– Medfører tiltaket for store miljøskader? Ja, da kan man ikke godkjenne det. Så enkelt er det! sier Winge.
Først når det er avklart at tiltaket ikke bryter miljøskadeforbudet kan myndighetene vurdere de andre elementene i tiltaket.
– Da vil ikke summen av de andre fordelene som økonomisk gevinst eller behov for flere boliger trumfe ulempen med prosjektets miljøskader, sier Winge.
3. Innføre miljøkompensasjon ved skadelige tiltak
– Konseptet er enkelt: Skal du gjennomføre et tiltak som har negative miljøkonsekvenser, så må du kompensere for skaden med like mye miljøfremmende tiltak. Da nuller du ut de negative konsekvensene og sikrer likevekt, sier Winge.
Et eksempel på dette er kjøp av klimakvoter. Der betaler du for at andre gjennomfører miljøfremmende tiltak for å bøte på de skadene prosjektet ditt medfører. På privaten er det mange som kjøper slike klimakvoter når de skal ut å fly, for å bøte på Co2-utslippene de har bidratt til.
4. Kreve positiv lovhjemmel for å godkjenner tiltak som medfører miljøskader 
Legalitetsprinsippet gir borgerne rettigheter mot inngrep fra det offentlige. Dersom myndighetene skal innskrenke den enkeltes rettigheter må det stå spesifikt i lovverket at myndighetene har lov til det.
Winge foreslår å å innføre det samme prinsippet for miljøskader. Før det offentlige kan godkjenne tiltak som medfører miljøskader, må det finnes en lov som gir dem lov til å godkjenne et slikt vedtak.
Dette ville for eksempel begrense myndighetenes muligheter til å godkjenne dumping av gruveavfall i fjordene, ved at politikerne ikke kan godkjenne det uten eksplisitt hjemmel i lovverket.
5. Kreve bedrebegrunnelser
– I dag er det for lett å begrunne godkjennelse av miljøskadelige tiltak med standardfraser som «summen av samfunnsmessige hensyn taler for godkjennelse», sier Winge.
Han mener derfor at et sterkere krav til grundig begrunnelse vil gjøre det vanskeligere å gi tillatelse til tiltak som medfører store miljøskader.
6. Skifte fokus fra enkelttiltak til totalbelastning
Det er ofte lettere å få en oversikt over miljøbelastningen hvis vi ser litt stort på det. Det betyr at vi ikke bare må vurdere enkelttiltak i små områder, men heller har fokus på totalbelastningen for større områder.  I plan- og bygningsloven kan man kreve at myndighetene vurderer helheten og den miljømessige totalbelastningen for større områder fremfor frittstående vurderinger av enkelttiltak i små områder. Da vil konsekvensen av hver enkelt tiltak synliggjøres bedre.
– Hva om vi for eksempel setter et øvre tak på antall parkeringsplasser i en hel bydel? I dag setter kommunen krav til et visst antall parkeringsplasser per boenhet. Dersom de også setter krav til maksimalt antall parkeringsplasser for en bydel kan man sette et mer effektivt tak på trafikkbelastningen i hele området, sier Winge.
7. Opprette et eget miljøombud
Winge mener at dersom myndighetene er klar over at beslutningene deres kan bli overprøvd av et uavhengig organ, som for eksempel et særskilt miljøombud, vil de være mer varsomme med å treffe beslutninger som innebærer miljøskader.
– Her har våre skandinaviske naboer lignende ordninger som fungerer godt, sier Winge.
Nå er det opp til politikerne
Dette vil ikke være første gangen Norge innfører nye miljøregler. Helt siden den første versjonen av plan- og bygningsloven fra 1965 har reglene tatt stadig større hensyn til miljøet. Nå er det på tide med neste steg.
– Politikerne har full verktøykasse. Nå må de bare tørre å bruke dem, sier Winge.
 
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

spacedrone808_shutterstock_518101870.jpg

Syv måter jussen kan bidra til bedre miljø