FMI310 Miljøgifter og økotoksikologi

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning

Emneansvarlig:Hans-Christian Teien

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk

Antall plasser:Minimum 5

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:250 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.

Om dette emnet

Emnet fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i luft, jord, vann, sedimenter og vegetasjon, og gir en helhetelig forståelse av hvordan miljøgiftenes tilstandsform og mobilitet i ulike økosystemer påvirker organismegrupper helt opp til mennesker. Emnet knytter sammen miljøkjemi og toksikologi fra bachelorkurs og vektlegger en helhetlig forståelse av hvordan miljøfaktorer påvirker miljøgiftenes tilstandsform, biotilgjenglighet, opptak og effekt i organismer over ulike trofiske nivåer. Emnet tar for seg prinsipper for risikovurdering, gjeldende forskrifter og lovverk og hvilken type informasjon som må foreligge for å kunne gjøre slike vurderinger.

Dette lærer du

  • Studentene skal tilegne seg en helhetlig forståelse om prinsippene i økotoksikologi og hovedutfordringene i fagfeltet.
  • Studentene skal ha kunnskap om ulike kilder som bidrar til forurensning av metaller, radionuklider og organiske miljøgifter i ulike økosystemer, og kunnskap om konsentrasjonsnivåer, fordeling av tilstandsformer og mobilitet i økosystemer, biologisk opptak, bioakkumulering og biomagnifisering i organismer, og biologiske effekter av miljøgifter på ulike nivåer i organismer og økosystem (molekylært til populasjonseffekter).
  • Studentene skal forstå sammenheng mellom miljøgifters tilstandsform (speciering), mobilitet og biotilgjengelighet og ha kjennskap til moderne analysemetoder benyttet innen feltet og hvordan effekter kan spores gjennom biomarkører.
  • Studentene skal kunne vurdere langtidskonsekvenser for mennesker og miljø (risikovurdering) og kunne vurdere alternative tiltak for enkelte miljøgifter som kan redusere negative biologiske effekter.
  • Studentene skal ha tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter og effekter på sårbare økosystemer til å gjennomføre enkle miljøkjemiske studier i naturen.
  • Studentene skal forstå at naturen er sårbar og at vi må ta hensyn til landtidskonsekvenser av forurensning for å sikre at uheldige økotoksikologiske effekter ikke inntrer.
  • Miljøkjemi og økotoksikologi er eksperimentelle fag og forelesninger, kollokvier og øvelser er nøye integrert. Forelesninger gir teoretisk bakgrunn for praktiske øvelser og gjennomføring av risikovurderinger i casestudie.

    Forelesningene fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av miljøgifter i luft, vann, jord, sedimenter og vegetasjon. Miljøgiftenes tilstandsform som påvirker mobilitet, biologisk opptak (toksikokinetikk) og toksiske effekter (toksikodynamikk) fra molekylært til individnivå i ulike organismer og økosystemer. Kunnskap om blandingseffekter og kumulative effekter av miljøgifter inngår som en viktig del av risikovurdering.

    Kollokvier vil benyttes til diskusjon og student presentasjoner av sentrale tema.

    Praktiske øvelser. Studentene gjennomgår og praktiserer innsamling av vannprøver og feltteknikker i måling av vannkvalitet for å vurdere risiko av forurensning, samt gjennomgår og praktiserer vevsprøvetaking av fisk for bestemmelse av miljøgifter etter internasjonale protokoller. Det utstedes sertifikat for prøvetakingen (frivillig).

    Casestudy. Risikovurdering basert på målte konsentrasjoner av miljøgifter og biomørkører fra miljøundersøkelser med presentasjon av gruppearbeid.

  • Diskusjoner i kollokvier og assistanse gjennom laboratoriekurs. Forelesere er tilegnelig for spørsmål.
  • Ecotoxicology. Peter G.C. Campbell, Peter V. Hodson, Palmela M. Welbourn and David A. Cambridge university press 2022. Handouts fra forelesningene. Støttelitteratur: Publiserte artikler.
  • MILJØ200 eller FMI210
  • Avsluttende skriftlig eksamen 3,5 timer.

    Karakterregel A-E / Ikke bestått.



    Mappevurdering Karakterregel: Bokstavkarakterer En skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler
  • Ekstern sensor deltar ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen i emnet.
  • Påkrevet oppmøte første undervisningstime, case oppgave og ved enkelte aktiviteter. Obligatoriske aktiviteter vil bli spesifisert ved oppstart av semesteret.
  • Forelesninger: 58 timer. Kollokvier: 4 t. Praktiske øvelser: 10 timer. Casestudy: 4 timer
  • Realfag